Det å miste sin beste venn – Elvis the Dog

Published 24 januar 2016

elvis1

Til minne om Elvis The Dog. 2002 – 27.01.2016
Historien om en vannskjøttet hund som var heldig å komme til rett hjem.  Det krevde mye trening, det å glemme fortiden og mye tillitt for å gi hunden et liv han fortjente. Han lærte oss mye og vi vil alltid minnes han som den flotte hunden han var!

Det å miste sin beste venn - Elvis the Dog

Himmelen har fått en ny stjerne. Elvis the Dog jakter på de evig grønne jaktmarker sammen med sine favoritt tisper.

Det å få en hund gir mange gleder og det er alltid en forferdelig tid når vi ser at tiden er inne for å ta avgjørelser om å avslutte hundens liv. Det kan være alder og sykdom, og det er uansett veldig tungt og vanskelig.

Elvis var en hund som vi alle ble glad i. Han var med i flere år på kursplassen med matmor Siw som er instruktør.

Siw og Elvis har en lang historie sammen.

Siw forteller: Elvis kom til oss en høsten for snart 11 år siden. Han ble funnet på gata i Oslo, observert i ca to mnd før han ble fanget inn og levert til FOD-gården. FOD ringte oss for dem viste vi var på leting etter en schæfer blanding, så han fikk en test: ta godbiten fra datteren til Ronald. Hun var ikke veldig gammel da.  Han var en skikkelig møkkahund. Han var en aggressiv bølle som ikke kunne noe annet enn å sitte for en godbit og ta pent. Han hadde ryggen full av sår (så ut som om noen hadde stumpet røyken på han) og radmager.

Å gå tur med Elvis var et helvete. Han kunne ikke gå i bånd, og han skulle spise alt han fant i veikanten og slikke i seg alt løpetisper hadde gjort fra seg. Jeg møtte en gang en eldre dame med en liten hvit hund. Damen snakket ikke pent til oss. Klaget på oppdragelsen hans og at jeg ikke kunne ha en sånn hund. Jeg ble helt satt ut, klarte ikke engang og si at han er en hund med mye bagasje, og at vi jobbet med saken.

Etter det startet Elvis og jeg på grunnkurs hos OHS avd Øvre Romerike. Og derfra kom min glede med å trene hund. Fra og være en aggressiv møkkahund til å ta sølvmerke i LP.  Vi ble Instruktører i OHS, han har vært med på alle kursene jeg har hatt for å forstyrre, for å trene passering, for å vise øvelsene.

Elvis har vært mye syk. Han fikk påvist lavt stoffskifte noen få år etter at han kom til oss. Han fikk kreft i milten for ca tre år siden, milten var på 1,2 kg mot normalt ca 0,5. Og mellom der en infeksjon i kroppen, så dyrlegene trodde han hadde Leptospirose. Alle tre hundene hjemme fikk karantene, fikk ikke lov til å gå av gårdsplassen. Men det var gudskjelov ikke det.

Elvis og jeg har trent agility. Han har vært med på felt søk, vi har gått spor og det siste han lærte for ca et år siden var å markere på kong (vi var med på seek kurs) Siste bronsemerke som var  viste han alle øvelsene for deltagerne. Hva den gutten kunne.

Elvis var unik, han lærte alt jeg ville han skulle lære. Ja, han har fått frem mye frustrasjon og tårer. Han har gitt meg mange grå hår, vi har slåss og  med tålmodighet, kjærlighet, rettferdighet og konsekventhet klarte vi å hjelpe han til å bli en flott hund. En perfekt hund som har lært meg masse, som var miljøsterk og gjorde alt for godbiter og litt lek.

En helt perfekt hund, Elvis the dog <3

 

BESTILL KURS
Samarbeidspartnere