Jenter + jakthund = sant

Publisert 30 mars 2015

Hentet fra Villmarksliv Mars 2012
Tekst/foto: Dag Kjelsaas

Hundemannen Geir Marring driver Oslo Hundeskole og lever og ånder for brukshunder, jenten det er til sauesanking eller jakt. Når jeg spør om jenter er flinkere til å håndtere jakthunder enn gutter, har han mye på hjertet. – Dette er veldig spennende. Det er helt klart stor forskjell på hvordan kvinner og menn kommer ut når det gjelder samarbeidet med hund. Veldig enkelt kan vi si at kvinner er best på
innlæring, mens menn er best på krav.

Kvinner er gode på belønning

Ser vi på forholdet mellom menneske og hund i innlæringsprosesser, vil kvinner, både i starten av hundens liv og seinere, ha en desidert bedre kontakt med hunden enn menn. I situasjoner som ikke er veldig krevende vil hun også få best respons. Det samme gjelder vanlig jakt. Dette skyldes både holdninger og stemmebruk. Kvinner er lysere og vennligere i stemmen enn menn og bruker dominans i mindre grad. De har også skjønt at dressuren går fortere når fokus ligger på belønning. Men jenter er ikke så gode til det vi kaller variabel belønning, altså at hunden noen ganger får belønning, andre ganger ikke. Jenter gir som regel belønning hver gang, og da vil hunden gjøre jobben. Om hunden så ikke får belønning, kan den gi blaffen.

«Neste fugl er min»

Hvordan skal en i praksis utføre variabel belønning? – Start med belønning hver gang. Etter hvert kan man begynne med variabel belønning ved at hunden får en godbit i snitt tredje hver gang. Den skal ikke vite når den får belønning, og da lære seg å gjøre jobben uansett. Da vil den også på rypejakt tenke at «neste fugl er min». Ser vi på tøffe jaktkonkurranser der kravene til prestasjoner er skyhøye, er
det veldig ofte menn som lykkes. Du ser det samme i ridning. Vi har langt flere damer enn menn som driver med hest og ridekonkurranser, men likevel er det stort sett menn som ligger øverst på resultatlistene. Her kommer altså dominans og sterke krav fra mannen inn, samtidig som han gjerne også er stor og har mørk stemme. Hunden føler seg da mer presset til å gjøre hva som forventes av den.
Det finnes selvsagt mange unntak, og vi ser at kvinner også kan gjøre det svært bra når kravene til hundens prestasjoner er store.

Dominans

Vi hører av og til fra kvinner som sier at hunden lystrer mannen men ikke henne, under vanlig trening uten skyhøye krav. Hva er det som skjer da? – Vi skal for det første huske på at ingen hunder er like, og at det selvsagt innen begge kjønn er store variasjoner i måten å kommunisere med hunden på. Noen er dyktige, andre er mindre dyktige. Noen er dominerende, andre er ikke. A4-hunder lærer fort når det brukes belønning, noe kvinner er flinke til. Grunnen til at denne oppskriften ikke fungerer bestandig, er ganske enkelt at menn gjennomgående bruker dominans, ikke bare når det er høye krav til hunden, men også under mer avslappede forhold. Da føler mange hunder at de ikke har noe valg, og er redde for å gjøre feil. Bør kvinner ta spesielle hensyn under valg av rase og/eller valp? – Helt klart. Generelt vil jeg si at tøffe raser, som vorsteher, ikke anbefales hvis eieren ikke er veldig dyktig og kjenner problematikken. Det er ikke tilfeldig at de mykere setterne ofte er «damehunder». Så er det viktig å se på genetikken. Velg hund fra avlslinjer som ikke har gitt for harde hunder. Samtidig er det viktig at hunden har stor jaktlyst. Husk at hunder med ekstrem jaktlyst ikke nødvendigvis er harde å dressere.

Mettes meritter

Jeg treffer henne på luftetur med tre gordonsettere. En skal jo ikke spørre om en dames alder, men Mette Terland har vært pensjonist lenge, og hun bærer alderen godt – så mye kan sies! – Se på Buck, sier Mette, og peker med tydelig stolthet på den pensjonerte, men fortsatt spreke Buck på 14 år. Han har førstepremie fra jaktprøve i skog og mengder med førstepremier fra utstilling. Vil du si at jenter har noen fordeler framfor menn når de skal lære opp en jakthund? – For all del, det er veldig forskjell på mennesker, men damer er nok mer kjærlige og tålmodige, og har kanskje fra naturen en slags pedagogisk evne. Hva er din erfaring med jenter som jegere med hund? – Jeg kjenner noen som er helt fantastiske, som leser terrenget og hunden godt, som er raske og taktiske når de beveger seg, og som skyter svært bra. Menn har nok ofte en fysisk fordel, men det som er vesentlig, er at man får erfaring med hvordan fuglen oppfører seg, og at man kjenner hunden godt. Hvilke råd vil du gi unge jenter som vil begynne med hund? – Jeg tror for det første at man bør være litt opp i tenårene før man får hovedansvar for oppdragelse av hund. Det er viktig at man sørger for å sette seg i respekt hos hunden, og at man aldri gir seg på hvem som er «sjefen» – da unngår man å få en ulydig hund. Gjenta og gjenta treningen til den sitter. Husk også å rose hunden mye når den en flink. Hunder blir stolte og glade når de gjør noe riktig!

Trine Heggedal har vært med i «Rypejentene » fra starten av. Dette nettverket ble en realitet etter at noen jenter så et behov for å kunne møtes, utveksle erfaringer og kanskje jakte sammen. Da jeg tok bilder av deg i rypefjellet for en del år siden, var du vel ganske uerfaren som jeger. Hva betydde det å møte andre jenter med hund og hagle den gangen? – Da jeg tok jegerprøven var det få jenter jeg kunne snakke med og lære av, og jeg hadde en følelse av å være alene. Det var både hyggelig og nyttig å møte andre likesinnede i nettverket til Rypejentene. Som fersk hundeeier trengte jeg råd og inspirasjon. Jeg opplevde at alt ble tryggere sammen med andre jenter som hadde varierende erfaringer.

Men jenter blir vel ikke frosset ut på skytebane eller i hundemiljøer? – Nei, langt ifra. Men jenter har kanskje en litt annen tilnærming enn gutta. Dessuten har det bare i løpet av de siste årene skjedd mye. Det er flere jenter som har jakthund, og jeg ser at særlig settere er veldig populære raser blant kvinner. Mange jenter er også veldig flinke med dressur. Det er flere grupper for jenter og større satsing på damer i  jegerforeningene også. Men fortsatt stopper folk meg når jeg kommer med de to setterne mine, og spør om jeg jakter med dem. Når folk hører at jeg jakter, er det ikke sjelden at de sperrer opp øynene. Det gjør de ikke overfor en mann. Har jenter en annen tilnærming til jakt og skyting enn menn? – Jeg tror jenter kan være mer ydmyke og forsiktige, både når det gjelder skyting og jakt. Vi har kanskje litt mer respekt for det å ta liv og mer frykt for skadeskyting når vi jakter. En del jenter starter ofte med våpen som ikke er tilpasset, og kan derfor få en tung start. Vi er jo jevnt over kortere i armene enn menn. Ellers har jeg fått god hjelp på veien fra gutta på skytebanen. Holdningen er nok likevel litt annerledes hos jenter – vi har en mindre tøff tone og kan glede oss mer hvis ei venninne skyter bra, mens menn har et noe sterkere konkurranseinstinkt. Har du noen råd til jenter som vil begynne med hund, skyting og jakt? – Prøv å få kontakt med andre jenter som kan gi støtte og råd. Gå på dressurkurs med hunden og skytekurs for å lære våpenbruk. Blir du med i Ryejentene har du et bra utgangspunkt!