Hurra! Vi har(ikke) valper. Del 4.

Published 10 august 2015

Valpene har reist til sine nye hjem, og det er full fart på alle fronter. Jeg har svaret på spørsmålene som alltid kommer: «Er det ikke trist når valpene reiser?», «savner ikke tispa valpene?», «blir hun ikke lei seg?», «blir det ikke for stille når de har dratt?» og bla, bla bla!

Svaret er NEI!

Så lenge du tror du har funnet gode valpekjøpere som gleder seg syke til å overta en av umuliussene, er både tispa og vi egentlig veldig fornøyde med at de reiser hver til sitt, og at noen andre overtar ansvar og jobb med de små søte. De er nemlig ikke bare er små og søte lengre, men har utviklet seg til oppfinnsomme monstre med stor rekkevidde, spisse tenner og mye å gjøre!

 

Misforstå meg rett. Det er egentlig ved 8 ukers alder den virkelige moroa begynner, men det blir faktisk litt i overkant moro med et helt kull. Levering ved 8 uker er egentlig helt perfekt. Da har oppdretteren blitt litt sliten, men de er fortsatt så søte at en stort sett bare har gode minner, de har ikke rukket å ødelegge huset ditt helt, og tispa vil ikke puppe dem mer, og valpene er klare for full oppmerksomhet fra en ny eier som har samlet energi og motivasjon i mange og lange uker.

Tilbakemeldingene fra valpekjøperne har heldigvis vært gode. De er trygge og livlige, henter konger og baller, og er med på det som bydes. Det å være oppdretter er dessverre ikke alltid uten ekstra utfordringer. Vi oppdaget at en valp hadde problemer med det ene øyet. Det viste seg at det ikke var tåreproduksjon i det venstre øyet, og den må derfor antagelig behandles og dryppes hver dag hele livet. Som oppdretter har man da noen vanskelige valg å ta. Skal man beholde en valp med et alvorlig handicap, eller er det riktig å avlive den? Et ubehagelig og kontroversielt spørsmål, men det er mange hensyn å ta. Det er en jakthund med store indre motivasjoner, som ikke blir mindre fordi hunden har en defekt. Kan hunden få et bra liv?, og hvem kan man stole på at tar seg av den så den ikke utsettes for smerter?

For oss ble det heldigvis enkelt. Vi snakket med flere dyrleger, og de var enige om at hunden kan ha et fullverdig liv om så med bare ett øye, og så hadde vi Alex som var villig til å overta «pasienten». Alex er han rolige lille puslingen (not) som jobber på Sinsen dyreklinikk. Jeg har det siste året fått lov til å bli kjent med Alex, og sett hvilket hjerte han har for dyra. Derfor er jeg helt sikker på at han kommer til å sørge for at det øyet er reinere og fuktigere enn alle friske øyne i hele verden, selv om det betyr ar det må behandles mange ganger om dagen. I tillegg vet jeg av egen erfaring at en enøyet hund kan fungere helt utmerket. En av narkotikahundene jeg kjente godt i kriminalomsorgen, måtte fjerne et øye som voksen, og det så nesten ut til å gjøre henne bedre som søkshund.

umulius

Vi er så heldige at alle valpekjøperne skal bruke hundene aktivt. En skal begynne på instruktørkurs ved Oslo hundeskole nå i høst, ei ung jente fra Røros er allerede i gang med å trene redningshund, en tidligere kollega har begynt å stimulere med tanke på narkotikahund, og det er jakt og brukshund og agility og lydighet og blodspor og «jeghuskerikkealt». Tre av valpene bor ikke så langt unna, så de har vi sett jevnlig etter levering. Da er det full fart, og da særlig på pasienten med det tørre øyet. Det er som tidligere nevnt helt greit at valpene reiser når de er 8 uker, men man glemmer fort det slitsomme, og da hender det at man tenker at det hadde vært morsomt å ha dem litt lengre. Helt til du møter tre av dem samtidig 14 dager etter levering. Da er det helt fint at galskapen foregår på ei gresslette, og ikke hjemme i vår stue.

Den siste tiden vi hadde valpene ble ikke været helt det vi hadde håpet, men de fikk være mye ute og oppleve noe av verden. Vi mener det er viktig at de små får servert positive erfaringer tidlig. Bilkjøring, mørkelek, forskjellige miljøer og mennesker stod på menyen. Jeg har sett at noen vil diskutere om dette er miljøtrening eller pregning, men kall det hva du vil. Det ser ut til at tidlige påvirkninger er med på å gjøre valpene trygge og tilgjengelige. Men verden er full av snubletråder. Det at valpen er tilgjengelig, trygg og har gode indre motivasjoner, kan gjøre at man glemmer å trene på akkurat disse tingene. Der kan det bli feil. Når det gjelder hundetrening, bør man tenke på at det meste er å betrakte som ferskvare. Blir det liggende, blir det ødelagt. Det er fort gjort å tenke for eksempel at «hunden min er ikke redd for å gå på glatte gulv», og så glemme å trene på dette. Da kan man få en overraskelse når hunden har blitt eldre. Vedlikeholdstrening er også en viktig del av hundetreningen, i tillegg til alt annet.

umuli

En annen utfordring når alt går bra, er å huske at det tross alt er en valp, samme hvor bra det går……og det er det fort gjort å glemme. Kanskje valpen din gjør det bedre i øvelsene enn voksne hunder du trener sammen med, og da er det fort gjort å gå for raskt fram. Jeg tror ikke det er farlig med positiv stimulering, leke inn øvelser eller shape inn øvelser på adferd hunden byr på, men kravene du stiller må stå i forhold til alder og modenhet.
Med egen hundetrening har jeg alltid jobbet med momenter og deløvelser. Prøven, godkjenningen eller konkurransen er ett år fram i tid, og da er det ikke nødvendig at valpen skal kunne hele øvelsen nå! Det som er viktig er at valpen lærer momentene øvelsene består av, og så kan vi sette dette sammen til hele øvelser neste år. Ganske innlysende sier du. Jo da, men dere som har vært så heldige å få tak i en hund som har gode anlegg for det du ønsker å trene, vet antagelig hva jeg forsøker å si. Det er vanskelig å ikke gå for fort fram når det går bra. Det som er redningen er at dersom hunden har gode mentale anlegg, tåler den også at du gjør noen feilvurderinger underveis. Hvis det ikke var slik, ville nok ikke mange av oss ha kommet i mål med noe innen hundesport.

Da har du fått tatt litt del i «Hurravalpene»s start på en forhåpentligvis lysende karriere. Dersom din hundekarriere skal bli slik du ønsker, har du mange viktige valg å ta. Hva vil du med hundeholdet, hvilken hund skal du velge, hva gjør du med valpen og hvem skal du spørre? Kanskje du er en av dem som burde deltatt på Oslo hundeskoles instruktørkurs som starter 21.8 kl.1830 på Sinsen?

Det er jeg som skriver som er kursansvarlig, og jeg deler gjerne flere av mine erfaringer med deg. Kanskje vi sees og høres?
Hilsen fra Bjørn Erik Frigaard

Legg igjen en kommentar

BESTILL KURS
Samarbeidspartnere