Når jeg nå sitter og tenker tilbake på hva Korona hadde med seg av erfaringer, kjenner jeg at jeg må grave litt. I starten var det nesten ubehagelig å snakke om viktigheten av håndvask og bruk av sprit - nå kommer det helt av seg selv. Men hva har vi lært? Har det kommet noe positivt ut av Korona også? Noe vi bør ta med videre? Jeg skal prøve å oppsummere litt her:

Fleksibilitet

For å kunne gjennomføre leir på en forsvarlig måte, måtte v i gjøre mange grep her på gården. Jeg skal ikke ramse opp alle, men komme med poenget mitt i stedet;
Korona lærte i alle fall meg som driver barn & Hund mye om hvor fleksible og samarbeidsvillige både barn og foreldre kan være for å finne løsninger. Alle ville vi jo at det skulle fungere på en fin og trygg måte. Og vi fikk det til.

Den største bekymringen fra foreldres side, både for hunder og barn, var hjemlengsel. Hunder som aldri hadde vært alene før, skulle sove i kennelen her i 4 netter.
Hundene er ofte så slitne når de er her, at de setter pris på den pausen de får. De er også mindre påvirket av Korona enn det vi mennesker er.
Barn som ikke hadde sovet borte på veldig lenge, kom hit uten venner. Det gikk over all forventing.
Gleden over felleskapet, nye venner og å ha det gøy, overskygget den lille usikkerheten for de aller fleste. Vi merket ingen økning i hjemlengsel.
Vi merket derimot en stor økning i hvor bevisste barna var blitt i å hygge seg sammen, selv om de ennå er i kohorter.

Hundene er jo egentlig i godt selskap hele tiden, så de er jeg ikke fullt så overrasket over.

For mye av det gode er ….. dødskjedelig

Entusiasmen her hjemme på gården, var relativt ubeskjeden i det øyeblikket det var et faktum at skolene skulle stenges. Jeg tror mine barn så for seg en glitrende ferie som strakte seg utover i det uendelige. Trege morgener, pledd, kakao og late dager.
Det tok ikke så veldig mange evigheter, før virkeligheten av hjemmeskole senket seg. Enda kortere tid tok det før savnet etter kompiser og sosiale aktiviteter kom.

Dette tror jeg er et klassisk bilde hos de fleste barnefamilier. Det speilet seg i en glede over å kunne være sammen, dele opplevelser og øyeblikk på leir her i sommer som var nesten rørende.
Hjemmeskole og andre tiltak har lært mange av barna våre å sette pris på felleskap, på en ny måte.

Gleden av å bry seg

1 meter, 2 meter, avstand og hensyn ble en del av hverdagen…. For folk, men heldigvis ikke for hunder.

Hunder verken smitter eller bekymrer seg særlig om Korona. Dette så vi tydelige spor etter på Barn & Hund leir i sommer.
Vi trenger alle nærhet og kos, men barn har nok et enda større behov for kos og nærhet enn oss voksne.
For oss så det ut som om mange barn søkte hunden for å dekke deler av sitt «kosebehov». I isolasjon og karantene med hele familien samlet hjemme, fikk plutselig familiehundene våre helt nye oppgaver.

En gutt som var her sa: «Hunden min, den måtte gjøre kosejobben til både bestemor og tante, for de fikk jo ikke komme!».

Jeg tror han beskrev mange familiers situasjon. For de fleste hunder er dette en hyggelig ny oppgave, selv om den til tider også kan være krevende.

Et av sommerens vakreste utsagn må ha vært: «Det kjennes ut som hjertet mitt vokser av å elske, jeg er så glad vi har denne hunden».

Det er ikke tvil om at Korona har lært oss noe om å bry oss om hverandre.

Så, kjapt oppsummert, mener jeg at det ser ut som om Korona har bidratt til at vi nå har barn som har fått et mer bevisst forhold til sosiale samlinger. Mange har fått et tettere bånd innad i familien, også med den firbente. De har også fått med seg en kompetanse i å ta hensyn til og bry seg om andre, både hunder og folk. Dette mener jeg personlig bidrar til å styrke hele den oppvoksende generasjon.

Jeg kjenner jeg gleder meg til å ta imot ivrige hunder og barn nå om bare noen uker.

Velkommen skal dere være alle sammen.

Tanja Solstad Marring
Leder for Barn&Hund leir