Det har de små ingen forståelse for. De hyler og løper i flokk mot henne når hun nærmer seg valpebingen, og kan ikke forstå at mammaen kan mene noe annet enn at de bare er nydelige. De kaster seg inn under henne for å få hengt seg fast i en av pattene. Når tappen er tørr vil de leke og tulle, og det er der Hurra faller litt i gjennom. Leke med valpene er ikke hennes sterke side. Mate dem. Vaske tiss og bæsj. Ligge sammen med dem når de er små, det er mer enn greit, men å ha dem hengende i alle tenkelige og utenkelige kroppsdeler, det er ikke Hurra`s favorittøvelse. Det er litt synd, men det gjør ikke så mye.
Vi har ei lita chihuahuatante som heter Fiff, og selv om valpene nå er tyngre enn henne, og snart like høye, står hun klar i porten og tar over når Hurra vil ut. Hun leker og steller med dem, og har faktisk begynt å sette grenser for dem. Til vår store overraskelse oppdrar hun dem, og det til tider ganske tydelig. Fascinerende å se når dette fungerer som det skal. Den lille, sorte musa holder orden på de 5 galningene. Med raske påvirkninger formidler hun klart når de har gått over streken med biting. Valpene underkaster seg og prøver igjen, og hun inviterer til ny lek. Naturen virker.
Alle valpekjøperne har nå vært på besøk, og de smeltet alle som en. Som om det var en overraskelse. Når du er valpesyk fra før, er du jo sjanseløs når du blir plassert i valpebingen, og om ambisjonene ikke var der fra før, kommer de i alle fall da. Her skal det bli agility, lydighet, jakt, blodspor, redningshund, seek og kos.
De er i dag 6 uker, og de har allerede fått oppleve noe av verden. De har vært på kontor hos Oslo hundeskole, i kjeller, i vikinghus og i skogen, og de får ofte hilse på mange nye mennesker. 
Både Hurra og chihuahuaene er ubetinget sosiale og tilgjengelige, så når det kommer mennesker er det bare positiv informasjon i lufta, og valpene ser ut til å bli med på den. De er helt ukritisk glade for å hilse på både voksne og barn, og etter vår mening er det tross alt den viktigste egenskapen hos alle hunder, uansett hva du skal med den. Hva du enn skal, om det er valpekurs, lydighetskonkurranse, utstilling eller tur i skogen, vil en uredd og trygg hund være mindre forstyrret av omgivelsene, og bruke mer energi på oppgaven, enn en hund som må håndtere frykt og usikkerhet i tillegg.
Da vi slapp dem i kjelleren i går kveld, forsvant de ganske raskt innover i mørket, og vi hadde et svare strev med å holde orden på dem. Pregning, valpetrening, miljøtrening og sosialisering er viktig. Det er viktig at valpene får positive erfaringer med verden så tidlig som mulig, men man skal passe på at de ikke blir belastet for mye. Man må hele tiden se at valpen tåler påvirkningene. Går man for langt, kan valpene bli skremt, og det skal de ikke bli. De skal lære at verden er et spennende og hyggelig sted, og det skal de ta med seg ut i virkeligheten når de reiser herfra.
Valpene sover fortsatt ganske mye, men det er to ting som får gjengen ut av selv den dypeste søvn. Det ene er når Hurra kommer opp i bingen. Det andre er når vi lokker med «komma kom» og serverer Royal Canin starter. Da knaskes det tørrfor, og innkallingen blir vel aldri så bra i tiden som kommer, som den er akkurat nå. Skikkelig stas med mat. Og da står de tre chihuahuatantene utenfor og vil også inn. Det vil si, Lille Rosin vil inn til dem av og til ellers også, men når hun blir overfalt av de fem galningene blir hun stående rett opp og ned å frese. Nå er dette blitt for mye for henne, men ingen bryr seg. Den respekten de har for Fiff er totalt fraværende når Rosin prøver seg på samme øvelse. Hunder er gode til å gjennomskue bløffen, selv i så ung alder. Så Rosin må reddes opp igjen, og synes det er fint å ligge på armen og se på dem i fugleperspektiv. Hun koser seg imidlertid når hun får dem en og en, og at de i tillegg er trøtte.
Dagene og ukene går fort når man har det gøy. Nå er det 2 uker til levering, og den morsomste og mest slitsomme tiden er foran oss. Vi håper på fint vær så vi kan ha dem mye ute i hagen. Det er morsomt å se på hvordan de forandrer adferd når de kommer ut. Gress under potene ser ut til å sette i gang alle lystene, og ikke noe kan være mye bedre enn å se valper tulle og tøyse i sola på en grønn plen.
Fortsettelse følger.
Bjørn Erik
