Alle innlegg av redaktor

Valpetrening – del 3

hund&fritid

 

 

Tekst: Roar Kjønstad (Oslo Hundeskole) Foto : Eirin Pedersen

Trinn 5 - Lære valpen å komme

Hvorfor? Svært unge valper har en tendens til å følge etter eierne sine overalt hvor de går og det er lett å få en falsk følelse av at dette vil sikkert fortsette for alltid. Når valpen blir eldre og nysgjerrigheten utvikles vil det være mange ting som kan distrahere valpen eller være mer spennende enn deg. For valpens egen sikkerhet og andres følelse av trygghet er det viktig med en god innkalling. Mange hunder går i bånd hele livet fordi eierne er redd for at de ikke kommer tilbake. Dette kan være svært frustrerende for hunden, og gjør det vanskelig for dem å uttrykke normal atferd.

Metode

Start tidlig. Det er en god forsikring for å få en sikker innkalling. Det er to hovedfaktorer som påvirker hvor god innkalling du får. Det ene er en forsterker eller en belønning som hunden virkelig setter pris på. Det andre er hvor interessant dine ”konkurrenter” er, alt det andre som er rundt deg som fanger hundens interesse. Mange starter med innkalling i alt for vanskelig omgivelser og lykkes derfor ikke.

1. Bygg opp en forventning til en forsterker (belønning)

Før man starter å øve på avstand må man ha en forventning hos hunden. Hunden må ha en grunn for å komme til deg når du kaller på den.

Dette er det dessverre mange som glemmer, og de starter med å trene innkalling før man har skapt noen positive forventninger inne hos eier. Forventninger kan man skape ved hjelp av forsterkere eller belønning. Dette er noe som skaper positive assosiasjoner hos hunden, og kan være hva som helst. For de fleste er det enklest og mest hensiktsmessig å benytte en godbit eller mat av en eller annen type. For andre fungerer det best med en leke. Det er viktig at hunden virkelig vil ha det du tilbyr.

Dette gjøres enklest hjemme i rolige omgivelser. Kall på hunden med for eksempel ”kom” – og når hunden kommer til deg gjentar du signalordet ”kom” og belønner inne i rolige omgivelser er tiden inne for å prøve dette ut ute. I de snart 30 årene jeg har trent hund har jeg alltid benyttet meg av en tynn langline ved trening av innkalling. Linen er ett hjelpemiddel og skal brukes i lang tid for å lære inn de viktigste signalordene. Linen skal ligge på bakken og henge etter hunden. Selv om hunden er løs kan man få tak i den, og man kan hjelpe hunden på avstand.

dober1

Bruker man linen på hunden fra den er valp forebygger man mange uvaner, og man lærer valpen riktig atferd fra begynnelsen av. Da slipper man å løse problemer eller feil læring senere. Med forsiktige impulser i linen kan man lære inn de viktigste signalordene på avstand.

Start så tidlig som mulig når valpen er løs ute. Da er det lettere å få til, og valpen beveger seg ikke så langt. Den er også mer avhengig av deg og lettere å forme. Bruk en line på 4-5 meter når den er valp. Da har du også god kontroll på hva den gjør.

Når hunden blir mer selvstendig eller allerede er voksen må du ha en langline. Den skal ikke hemme hunden på noen måte, og hunden skal kunne bevege seg fritt. Type og lengde avhenger litt av hunden, så finn noe som passer din hund, 10–25 meter er ganske vanlig.

dober2

Positiv innkalling

Den første treningen med linen fungerer overalt hvor det ikke er trafikk eller for mye den kan henge seg opp i. Linen skal henge fritt etter hunden, og det tas bare av om den setter seg fast eller om hunden leker med en annen hund. En litt kortere og grovere line kan godt henge på – selv under lek. Start med å øve på ”kom” akkurat som du har gjort inne. De første gangene i rolige og kjente i omgivelser ute – gjerne i hagen eller der hvor hunden er kjent. Mest sannsynlig går dette på skinner, men la alltid linen henge på. Linen vil gi deg en sikker innkalling – og sørge for at hunden mestrer og lykkes hver gang.

Etter hvert forflytter du deg til steder som er mer ukjent for hunden. Nå vil det ofte være andre ting som kan være interessant for hunden, men du øver fremdeles på samme måte. Om hunden ikke reagerer som forventet på signalordet kom, gir du hunden en liten myk impuls i linen. Ikke trekk den til deg – en kort liten myk impuls er nok. Når hunden snur seg mot deg gjentar du signalordet og gir den en positiv bekreftelse på at det var riktig med kroppsspråket ditt. Når den kommer inn gjentar du som vanlig signalordet ”kom” og belønner med den beste forsterker hunden har. Noen hevder at man skal trene innkalling hele tiden og mange, mange ganger. Min erfaring er at hunden går lei og gidder ikke lenger. Pass på at hunden synes det er moro å komme inn, og øk vanskelighetsgraden etter hvert. Med linen som hjelpemiddel blir innkallingen enkel for både hund og fører og jeg har til dags dato ikke sett noen som ikke har lykkes med dette om de starter tidlig og gjennomfører treningen korrekt.

  • Start med å etablere ett forhold til en forsterker hunden virkelig vil ha.
  • Velg hvilket ord du vil bruke ved innkalling – og benytt dette hver gang.
  • Bruk innkalling kun når du vil få hunden bort til deg – ikke for å avbryte en uønsket handling – ”nei trening”.
  • Vær nøye når du starter treningen. Start gjerne inne. Det er viktig at treningen lykkes. Hunden bør ikke være opptatt av noe som er for spennende.
  • Ta rolig opp linen – rop hundens navn og signalordet. Gi en liten myk impuls i linen – selv om hunden snur seg for å komme. Det er impulsen som skaper assosiasjonen mellom ordet og atferden.
  • Med en gang hunden snur seg for å komme oppmuntrer du den med kroppsspråket og en vennlig stemme.
  • Vær nøye på at hunden kommer helt inn slik at du kan ta på den
  • Gjenta signalordet når hunden er helt inne hos deg samtidig som du belønner med en forsterker. Dette skaper assosiasjon mellom ordet og belønningen.
  • Ta ikke hunden i bånd etter hver innkalling. Da forbinder den innkalling med slutt på friheten
  • Du må aldri true eller straffe hunden når du jobber med innkalling. Da vil ikke hunden komme inn kroppssonen din. Impulsen i linen skal være ett forsiktig oppmerksomhetssignal, og ikke forbindes med en ubehagelig avstraffelse.

    Viktige punkter for vellykket opplæring

    • Trening skal være gøy for dere begge, legg treningsøvelser inn i lek med valpen. Hold leken/treningsøktene korte, men hyppig og variert.
    • Trening før et måltid er bedre enn etter, ingen fungerer godt på full mage, inkludert valper.
    • Husk å ta høyde for godbiter som brukes i trening når du planlegger valpens diett. De er en del av dens daglige rasjon. Valpens ordinære valpefôr er optimale trenings godbiter.
    • Vær konsekvent. Lag en liste over ord du vil bruke, og forsikre deg om at alle som omgås valpen kjenner dem.
    • Er det flere som trener valpen - kontroller at alle forstår metoden for opplæring og følger den. Det gjør det lettere å være valp.

     

    Når dere lykkes med disse grunnleggende øvelsene ligger forholdene til rette for ett harmonisk hundehold og grunnlaget for å lære valpen de øvelser eller ferdigheter dere ønsker.

Utøya – oppdraget som aldri blir glemt

hund&fritid

Da ondskapen overrumplet en hel nasjon 22. juli 2011 er dagen Norge aldri vil glemme. Ufattelig ondskap rystet folket. Fullstendig uventet og overrumplende trådte personifisert ondskap i land på engasjerte ungdommers sommerleir, og en massakre av barn og unge ingen kunne forestille seg var mulig, satte i gang. 69 døde, mange skadde, hardt skadde, og mange hundre unge mennesker som resten av livet må bære den grufulle opplevelsen med seg.

 

Hjelpere på to og fire

Hjelpemannskaper gjorde en heroisk innsats, frivillige satte livet på spill for å hjelpe, og våre firbente venner gjorde en innsats det står respekt av. 

Mange i aksjon

Norske Redningshunder stilte med 47 redningshunder, hjelpemannskaper, båter og ledelsespersonell da Hovedredningssentralen fredag kveld kom med forespørsel om å få redningshunder til søk etter savnede rundt Utøya. Allerede to timer etter forespørselen var de første søkene med hund i gang. Flere av ungdommene kastet seg i vannet da gjerningsmannen begynte å skyte, og mange var savnet etter skuddmassakren. På kort varsel skulle alle ekvipasjene settes inn i effektivt søk over et stort område. Noen fikk i oppdrag å søke etter skadde og omkomne langs strendene og på øyene rundt Utøya. På selve Utøya hadde bare politiet adgang. Andre hundeekvipasjer var ute i båt på Tyrifjorden og søkte etter ungdommer som i panikk hadde lagt på svøm mot fastlandet, men ikke hadde klart den strabasiøse svømmeturen. Andre var blitt skutt mens de kjempet for å svømme i sikkerhet. Hjelpemannskapene måtte forberede seg på sterke synsinntrykk og være i stand til å takle utfordringene på en profesjonell måte.
redning2

Mange i aksjon

Norske Redningshunder stilte med 47 redningshunder, hjelpemannskaper, båter og ledelsespersonell da Hovedredningssentralen fredag kveld kom med forespørsel om å få redningshunder til søk etter savnede rundt Utøya. Allerede to timer etter forespørselen var de første søkene med hund i gang. Flere av ungdommene kastet seg i vannet da gjerningsmannen begynte å skyte, og mange var savnet etter skuddmassakren. På kort varsel skulle alle ekvipasjene settes inn i effektivt søk over et stort område. Noen fikk i oppdrag å søke etter skadde og omkomne langs strendene og på øyene rundt Utøya. På selve Utøya hadde bare politiet adgang. Andre hundeekvipasjer var ute i båt på Tyrifjorden og søkte etter ungdommer som i panikk hadde lagt på svøm mot fastlandet, men ikke hadde klart den strabasiøse svømmeturen. Andre var blitt skutt mens de kjempet for å svømme i sikkerhet. Hjelpemannskapene måtte forberede seg på sterke synsinntrykk og være i stand til å takle utfordringene på en profesjonell måte.

Hunder legger grunnlaget for redningsarbeidernes innsats

Mange steder er vannet for dypt til at hundene kan gjøre søk, men vi vet at hunder har markert på mennesker som har ligget på ti meters dyp. Hunder, som har en fantastisk luktesans, kan oppfatte ferten av mennesker gjennom vannmassene og er en uvurderlig hjelp i arbeidet med å finne savnede. Flere steder markerte hundene, og stedene ble avtegnet på GPS. I etterkant var det opp til politiet og dykkere fra brannvesenet å lete etter savnede på de stedene hundene hadde markert. Hvorvidt det ble gjort funn, vet ikke de frivillige fra Norske Redningshunder.

redning1

En spesiell opplevelse

I tillegg til de 47 ekvipasjene som deltok i søket, var det 13 fra organisasjonen som jobbet administrativt under beredskapslederen.
– Det var en helt spesiell opplevelse å være med på denne aksjonen, forteller Ole-Jan Kristiansen. Han og aussien Garbo kom fra Enebakk for å delta. – Vi er vant til å søke etter bærplukkere og demente, men vi er ikke trent for denne type situasjoner. I tillegg til å takle hundene i en stressende og kaotisk situasjon, måtte vi også forholde oss til alle de sørgende og sjokkerte unge og deres pårørende. Det var også mentalt veldig utfordrende.

Sorg og fortvilelse

– Vi hadde base på Sundvollen hotell og måtte gå gjennom seksjonen hvor ungdommene og de pårørende hadde tilhold, forteller Ole-Jan. Vi var vitne til ungdommer som gråt hemningsløst. Plutselig kunne noen sette i å skrike, og vi hørte de hadde fått beskjed om venner som var bekreftet omkommet. Pårørende var oppløst i tårer, noen ventet på svar og forsøkte å bevare håpet. For andre var håpet knust. Det var hjerteskjærende å være vitne til. En påkjenning for hund og fører Det var slitsomme døgn for hunder og førere. Natt til lørdag ble det få timer med søvn, og leteaksjonen var en påkjenning både fysisk og psykisk, også for hundene.
– Jeg har aldri sett hundene så mentalt utslitt som etter søket ved Utøya, forteller Ole-Jan.

Familiehunden

Tekst og foto: Kim-Andre Sørland. Publisert med godkjennelse fra Hund&Fritid.

Ingen vet hvor mange inntrykk valpen får når den kommer inn i hjemmet? Mange mennesker, kanskje barn eller noen fra den eldre generasjon? Vi klapper i hendene og løfter den opp fra gulvet fordi den er så liten og uskyldig. Kanskje barna tror de har fått en ny lekekamerat eller kosebamse?

 

familiehund

 

Tenk alle inntrykkene den sitter igjen med. Kanskje er huset eller leiligheten så stor at det tar en halv dag å undersøke alle kriker og kroker, og så mange lyder det er! Hva gjør hunden, og hvordan oppfatter den situasjonen? Den legger seg under stolen eller sofaen der hvor det er trangt og mørkt. Hvorfor gjør den det? I mange tilfeller ”forsterker” vi situasjoner hvor den kanskje frykter noe. Alle inntrykkene lager ”familiehunden” vi skal leve med. Vi må ikke glemme hvilket ansvar som ligger hos oss. Hva ønsker du at hunden skal sitte igjen med som et siste minnesbilde i hodet?

familiehund1

 

 

Det å ”lage” en perfekt familiehund, krever nøye planlegging i forhold til rase etter ønske og behov. Her kommer oppdretterne inn som en viktig faktor. Hvorfor blir det født så mange kull, og klarer de å plassere valpene til de riktige menneskene? Alle vet at kjemi og kontakt er viktig i forhold til god kommunikasjon. Hvor nøye er vi, og hvor nøye er oppdretterne etter å velge ut riktig valp til riktig person? Du har jo lyst på en ”bestevenn”.

Hvordan er sitasjonen rundt meg, er jeg egnet til å påta meg det ansvaret som ligger bak, eller går vi til anskaffelse av hund kun for å tilfredsstille våre behov?

Opp tidlig om morgenen for en liten ”tissetur”, eller ligge søvnløs om natten p.g.a bjeffing eller at vi hører den ”tasser” rundt i hjemmet. Vi sier ”nei” i alle situasjoner som for oss er ubehagelig eller slitsomt. Men forstår hunden hva vi sier eller prøver å formidle?

 

Får å få en god venn, må du gjøre deg fortjent til det. Tenk at du skal komme i gang når du får ”familiehunden” inn i huset. Alt den lærer, skjer i fra den første dagen.  De som får en god familiehund er de som tar ansvar for å lære valpen å kjenne. Det å spille på følelser og lek, og skape et behov for kontakt er noe vi alle burde bli flinkere til. Tenk hvor mye det betyr å bli satt pris på. En ”familiehund” trenger faste rammer og grenser, men at det blir utført på en rettferdig måte. Hvor flinke er vi til å gi alternativer og hvor konsekvente er vi? Hva tillater vi i dag, og hva gir vi hunden lov til i morgen? Forstår den hvorfor?

Oscar, kom her! Innkalling er noe alle ønsker, og dette er mennesker veldig opptatt av at hunden skal kunne. Hvorfor vil hunden komme til oss? Vet vi egentlig hvor mye planlegging og arbeid som ligger bak i det å kalle inn hunden i alle situasjoner, eller å lære hunden å gå pent ved siden av oss enten i kobbel eller uten? Er vi flinke nok til å planlegge og ikke minst, forsterke det vi ønsker?

Ikke glem alt vi gjorde når valpen hentet tøffelen til far, eller brillene til mor. Hva oppnådde valpen med å komme stolt til oss med diverse gjenstander i munnen? Et dunk i hodet eller ”nei”. Dette er takken for å dele med mine ”familiemedlemmer”. Hva ønsker valpen å oppnå ved å komme og dele? Alt vi gjør påvirker hvordan hunden ”vokser” opp. Hvor mange ganger skaper vi mistillit fordi hunden reagerer raskere på inntrykk enn det vi gjør?

familiehund2

 

 

Hvordan ønsker du at det siste inntrykket skal være? Ikke glem at ønsket om å samarbeide og å stole på noen legger grunnlaget for et godt vennskap. Hunden trenger like mye faste rammer og grenser som enhver ansvarlig borger har fått, og hunden er en del av vårt samfunn. Vi ønsker å ha en hund som stoler på at vi velger de rette avgjørelsene for hundens beste. Hva blir vår belønning? En ”bestevenn”.

 

 

 

 

Oppdretterseminar

Det overordnede temaet for seminaret var Reproduksjon. Vibeke Rootwelt fra veterinærhøyskolen, Dag Wilhelmsen fra Royal Canin samt Roar Kjønstad og Geir Marring fra Oslo Hundeskole holdt foredrag.
Reaksjonene vi har fått i etterkant er utelukkende positive. Vi har fått flere spørsmål om når neste seminar skal gjennomføres, noe som gjør at vi må planlegge minimum 1 seminar til i løpet av 2012.
Vi i Oslo Hundeskole vil takke alle som kom og håper dere er like fornøyd med seminaret som vi er!

Seek kurs i Lillestrøm

Dette er en hundeaktivitet som er billig og lett tilgjengelig. Det trenges lite utstyr, og det kan trenes tilnærmet over alt. Man kan trene alene eller sammen med andre. Utstyret man trenger er en hund med interesse for lek med gjenstand, og to konger.
Kurset går over 4 onsdager med oppstart 22. april. Vi starter med teori ved Sinsen Dyreklinikk fra kl 18:00 - ca 21:00.  De praktiske treningene holdes i Lillestrøm. Kurset koster 1850,-

 

Bjørn Erik Frigaard har lang erfaring innen trening av hund og spesielt søk- og sporarbeid. Han har jobbet mange år i politiet i Hundepatruljen og har jobbet lenge med å utvikle et morsomt og lærerikt kurs for alle hunder.

Oslo hundeskole starter nå spesialsøkskurs. Vi har valgt å kalle aktiviteten SEEK, og det skal bli en hundesport der vi benytter lek med hunden som start.   Etter hvert ønsker vi at dette skal bli en konkurranseform. Hunden skal stimuleres til å søke etter og finne kongbiter, for deretter å markere på disse. Treningsmetoden er den som politi, fengselsvesen og Norsk folkehjelp`s minehundtrenere benytter. Vi har valgt å sette kongsøket som mål og konkurranseform, men dersom man etter dette ønsker at hunden skal søke etter andre luktbilder som for eksempel råte, sopp eller døde mus i veggen i tillegg, er dette helt uproblematisk, og raskt gjort. De profesjonelle introduserer hundene for eksempelvis narkotika og miner.
Tanken er at dette skal være en hundeaktivitet som er billig og lett tilgjengelig. Det trenges lite utstyr, og det kan trenes tilnærmet over alt. Man kan trene alene eller sammen med andre. Utstyret man trenger er en hund med interesse for lek med gjenstand, og to konger.
Starten på denne aktiviteten er lek med hunden der avlevering av forsterker/belønning skal fungere uten konflikter. Deretter lekes markeringen gradvis inn, og etter hvert stilles krav til markeringsform og avstand til funnet. En annen viktig aktivitet vil være søksutvikling og miljøtrening. De tre viktigste faktorene i SEEK er derfor konfliktfri lek, søk og miljøtrening. Dette er faktorer som er viktige for all sunn utvikling hos hunden, og vil derfor være en bonusvirkning man har nytte av under andre aktiviteter med hunden.
Konkurranseformen vil bli todelt. Den første øvelsen vil være en enkel lydighetsøvelse der hunden skal kunne gå fri ved fot, kunne sitte og bli, gå fram å markere på en kong uten å berøre, for deretter å avlevere belønningen den får for dette. Her blir markeringen, at hunden ikke berører kongen i markeringen, og avleveringen av belønningen mest vektlagt.
Hovedøvelsen er søket. Dette vil ikke bli standarisert. Det kan bli et søk i skog, på kjøretøy, på eller i bygning, på objekter som kofferter og bokser, eller kombinasjoner av dette eller annet. Kongbiter av ulik størrelse, og med ulik grad av tilgjengelighet, vil gjøre at noen funn blir enkle, og noen vanskelige. Det blir gitt en søkstid, og den som har flest funn vinner. Dette betyr at alle kan konkurrere med hverandre, og den beste søkshunden vinner. Detaljene i konkurransereglene vil utvikles etter hvert, og det er selvsagt opp til oss og dere å utvikle konseptet videre dersom vi ser at det skulle være behov for det.
Vi starter nå med nybegynnerkurs.
Dette skal som sagt være en hundesport man kan leke med hjemme hos seg selv, på treningsbanene eller i skogen. Alt du trenger av utstyr kan du ha i ei lomme, og du må ikke engang bli våt på beina for å lykkes dersom du ikke ønsker det.
De aller fleste hunder vil ha stor glede og nytte av SEEK, og her er positiv innlæring og belønning av riktig adferd ene og alene suksessfaktorer. Dette er en hundeaktivitet man kommer helt i mål med, uten å bruke straff eller andre begrensende tiltak.
Erfaringen viser at framgangen kommer fort til å begynne med, og man får til mye forbausende raskt. Etablering av adferd og generalisering krever imidlertid mer trening. Det er her like viktig som ellers å gjøre det riktig fra starten, og ikke gå for fort fram.
Etter nybegynnerkurset vil det komme tilbud om kurs for viderekommende, og vi ser for oss at det dannes treningsgrupper slik det gjøres i agility og flyball.
Dette er starten på en ukomplisert og morsom hundesport, der lek og samarbeid med hunden er det viktigste.

Fjellvettregler for hunden

Hunder kan bli solbrente! Noen raser er mer utsatt enn andre. Dekk hunden til eller bruk solkrem dersom det er sterk sol
Hunder kan også bli snøblinde selv om det skal mer til for hunder enn for mennesker.

Hundepoter kan bli såre. En sjekk med jevne mellomrom kan være veldig lurt. Samtidig er det viktig å ta vare på klørne. De må klippes før de blir for lange.
Potesokker er en fin oppfinnelse både for såre poter og for å unngå evt. sår.

Skal du ut på tur, sørg for å bruke riktig utstyr og ta en tur både hunder og mennesker er trent for å klare. Ha med førstehjelpsutstyr i tilfelle noe skulle skje. Det være seg uhell, frostskade eller andre ting.

Pass ekstra godt på valpen, spesielt om det er kaldt. Valper har ikke ferdig utviklet pels og er mer utsatt for kulde enn voksne hunder.

Ved lange turer bruker hunden mer energi enn vanlig og kan ha behov for litt mer mat enn den normalt får. Men husk! Påskesjokoladen, den er forbeholdt oss tobeinte. 🙂

Les Mattilsynets fjellvettregler for hunden her.

God påske! 🙂