Det er mange hunder som sliter med dårlige «hofter» eller «albuer». Her er en liten forklaring på hva dette faktisk vil si.
HD: Hofteleddsdysplasi. Dysplasi vil si at lårhode og hofteskål ikke passer perfekt sammen, slik at det blir ”slark”, eller ustabilitet i leddet. Det kan skyldes for grunn hofteskål, feil på lårhodet eller andre årsaker. Denne ustabiliteten vil etter hvert gi små støtskader opp i hofteskåla som vil gi smerter, og over tid forkalkninger.

AD/AA: Albueleddsdysplasi/albueleddsartrose er en samlebetegnelse på flere feilutviklinger som kan skje i leddbrusken i albueleddet, de vil etter hvert gi smerter og forkalkninger (artroser).

For å ta røntgen må hunden bedøves med en lett sedasjon. Ved offisiell avlesning hos NKK er det også krav om at hunden er ID-merket. Bildene sendes inn til NKK, hvor man får en offisiell HD status.

Hunden må være eldre enn 1år gammel før vi kan ta røntgenbildene.

Dersom hunden din får påvist HD eller AD plager vil ikke dette si at du må slutte med all aktivitet med hunden, men det kan være at du må ta noen hensyn eller være flink å trene opp hunden riktig. Legg en plan sammen med din veterinær, så går dette veldig bra.

Sinsen Dyreklinikk har faste lave priser på røntgen av hofter og albuer:

HD røntgen 1570,-

AD røntgen 1570,-

HD + AD røntgen 1780,-

Bestill time på tlf. 22 22 31 11

Det er viktig for oss i Oslo Hundeskole at hundene rundt i de tusen hjem får en fin påske. Her kommer vi med noen tips til dere!

Skare
Dersom dere skal på fjellet er det stor fare for at snøen er hard på toppen og myk under - såkalt skare. Dersom hunden løper mye i slik snø og tråkker gjennom er det fare for at hunden kan kutte seg på snøen og få små sår. Skal dere ut på tur steder hvor det er mye skare kan det være en fordel å ta på hunden potesokker, evt smøre potene med vannfri potesalve før og etter tur.

Sjokolade
Sjokolade kan være livsfarlig for hunder. I påsken "florerer" det med sjokolade på hytter og i hus. Pass på å hold påskesjokoladen på steder hunden ikke får tak i den. Dersom hunden får i seg sjokolade kontakter dere veterinær.

Lange turer
I påsken har vi tid til å gå lange og fine turer - i motsetning til hva vi har tid til i hverdagen. Pass derfor på at dere ikke legger ut på så lange turer at hunden blir totalt utslitt og pådra seg skader. Det er mye tyngre å løpe i snø, enn på barmark hjemme!

Bil i solen
Solen er sterkere enn på lenge, og varmere skal den bli. Ikke la hunden ligge i lukket bil i solsteken. Tempraturen kan fort bli 50, 60 og 70 grader i bilen. Sett bilen i skyggen med åpne vinduer og dører dersom hunden må ligge i bilen en kort periode.

Mat og drikke
I påsken er det ofte mye aktivitet for hundene. Pass på at de får i seg godt med mat og drikke både morgen og kveld. I tillegg kan dere fylle på med energyfòr på lange turer.

Kulde
Selv om det er varmt i luften er snøen fortsatt kald. Skal hunden ligge og slappe av i snøen mens dere raster kan det være smart å ha med noe den kan ligge på for å beskytte testikler, patter, etc.

Hvile
Gi hunden muligheten til å slappe godt av etter lange turer. Hundene liker å kunne trekke seg tilbake i buret sitt når den er sliten. Også dersom hunden omgås og får oppmerksomhet fra mange mennesker er dette noe som tapper energi og hunden må ha muligheten for å trekke seg tilbake. Ikke forstyrr en hund som sover!

Førstehjelp
Ulykken kan alltid være ute. Små eller større skader. Ha med et førstehjelpskrin slik at dere kan gjøre det beste ut av situasjonen! Sjekk veterinærmulighetene i nærheten av hytten før ulykken er ute, slik at dere enkelt kan kontakte dem.

Tilslutt: bruk sunn fornuft dersom dere er usikre.

Lære valpen å komme
Hvorfor? Svært unge valper har en tendens til å følge etter eierne sine overalt hvor de går og det er lett å få en falsk følelse av at dette vil sikkert fortsette for alltid. Når valpen blir eldre og nysgjerrigheten utvikles vil det være mange ting som kan distrahere valpen eller være mer spennende enn deg. For valpens egen sikkerhet og andres følelse av trygghet er det viktig med en god innkalling. Mange hunder går i bånd hele livet fordi eierne er redd for at de ikke kommer tilbake. Dette kan være svært frustrerende for hunden, og gjør det vanskelig for dem å uttrykke normal atferd.

Metode
Start tidlig. Det er en god forsikring for å få en sikker innkalling. Det er to hovedfaktorer som påvirker hvor god innkalling du får. Det ene er en forsterker eller en belønning som hunden virkelig setter pris på. Det andre er hvor interessant dine ”konkurrenter” er, alt det andre som er rundt deg som fanger hundens interesse. Mange starter med innkalling i alt for vanskelig omgivelser og lykkes derfor ikke.

1. Bygg opp en forventning til en forsterker (belønning)

Før man starter å øve på avstand må man ha en forventning hos hunden. Hunden må ha en grunn for å komme til deg når du kaller på den.

Dette er det dessverre mange som glemmer, og de starter med å trene innkalling før man har skapt noen positive forventninger inne hos eier. Forventninger kan man skape ved hjelp av forsterkere eller belønning. Dette er noe som skaper positive assosiasjoner hos hunden, og kan være hva som helst. For de fleste er det enklest og mest hensiktsmessig å benytte en godbit eller mat av en eller annen type. For andre fungerer det best med en leke. Det er viktig at hunden virkelig vil ha det du tilbyr.

Dette gjøres enklest hjemme i rolige omgivelser. Kall på hunden med for eksempel ”kom” – og når hunden kommer til deg gjentar du signalordet ”kom” og belønner inne i rolige omgivelser er tiden inne for å prøve dette ut ute. I de snart 30 årene jeg har trent hund har jeg alltid benyttet meg av en tynn langline ved trening av innkalling. Linen er ett hjelpemiddel og skal brukes i lang tid for å lære inn de viktigste signalordene. Linen skal ligge på bakken og henge etter hunden. Selv om hunden er løs kan man få tak i den, og man kan hjelpe hunden på avstand.

Bruker man linen på hunden fra den er valp forebygger man mange uvaner, og man lærer valpen riktig atferd fra begynnelsen av. Da slipper man å løse problemer eller feil læring senere. Med forsiktige impulser i linen kan man lære inn de viktigste signalordene på avstand.

Start så tidlig som mulig når valpen er løs ute. Da er det lettere å få til, og valpen beveger seg ikke så langt. Den er også mer avhengig av deg og lettere å forme. Bruk en line på 4-5 meter når den er valp. Da har du også god kontroll på hva den gjør.

Når hunden blir mer selvstendig eller allerede er voksen må du ha en langline. Den skal ikke hemme

hunden på noen måte, og hunden skal kunne bevege seg fritt. Type og lengde avhenger litt av hunden, så finn noe som passer din hund, 10–25 meter er ganske vanlig.

Positiv innkalling

Den første treningen med linen fungerer overalt hvor det ikke er trafikk eller for mye den kan henge seg opp i. Linen skal henge fritt etter hunden, og det tas bare av om den setter seg fast eller om hunden leker med en annen hund. En litt kortere og grovere line kan godt henge på – selv under lek. Start med å øve på ”kom” akkurat som du har gjort inne. De første gangene i rolige og kjente i omgivelser ute – gjerne i hagen eller der hvor

hunden er kjent. Mest sannsynlig går dette på skinner, men la alltid linen henge på. Linen vil gi deg en sikker innkalling – og sørge for at hunden mestrer og lykkes hver gang.

Etter hvert forflytter du deg til steder som er mer ukjent for hunden. Nå vil det ofte være andre ting som kan være interessant for hunden, men du øver fremdeles på samme måte. Om hunden ikke reagerer som forventet på signalordet kom, gir du hunden en liten myk impuls i linen. Ikke trekk den til deg – en kort liten myk impuls er nok. Når hunden snur seg mot deg gjentar du signalordet og gir den en positiv bekreftelse på at det var riktig med kroppsspråket ditt. Når den kommer inn gjentar du som vanlig signalordet ”kom” og belønner med den beste forsterker hunden har. Noen hevder at man skal trene innkalling hele tiden og mange, mange ganger. Min erfaring er at hunden går lei og gidder ikke lenger. Pass på at hunden synes det er moro å komme inn, og øk vanskelighetsgraden etter hvert. Med linen som hjelpemiddel blir innkallingen enkel for både hund og fører og jeg har til dags dato ikke sett noen som ikke har lykkes med dette om de starter tidlig og gjennomfører treningen korrekt.

• Start med å etablere ett forhold til en forsterker hunden virkelig vil ha.

• Velg hvilket ord du vil bruke ved innkalling – og benytt dette hver gang.

• Bruk innkalling kun når du vil få hunden bort til deg – ikke for å avbryte en uønsket handling – ”nei trening”.

• Vær nøye når du starter treningen. Start gjerne inne. Det er viktig at treningen lykkes. Hunden bør ikke være opptatt av noe som er for spennende.

• Ta rolig opp linen – rop hundens navn og signalordet. Gi en liten myk impuls i linen – selv om hunden snur seg for å komme. Det er impulsen som skaper assosiasjonen mellom ordet og atferden.

• Med en gang hunden snur seg for å komme oppmuntrer du den med kroppsspråket og en vennlig stemme.

• Vær nøye på at hunden kommer helt inn slik at du kan ta på den

• Gjenta signalordet når hunden er helt inne hos deg samtidig som du belønner med en forsterker. Dette skaper assosiasjon mellom ordet og belønningen.

• Ta ikke hunden i bånd etter hver innkalling. Da forbinder den innkalling med slutt på friheten

• Du må aldri true eller straffe hunden når du jobber med innkalling. Da vil ikke hunden komme inn kroppssonen din. Impulsen i linen skal være ett forsiktig oppmerksomhetssignal, og ikke forbindes med en ubehagelig avstraffelse.

Viktige punkter for vellykket opplæring

• Trening skal være gøy for dere begge, legg treningsøvelser inn i lek med valpen. Hold leken/treningsøktene korte, men hyppig og variert.

• Trening før et måltid er bedre enn etter, ingen fungerer godt på full mage, inkludert valper.

• Husk å ta høyde for godbiter som brukes i trening når du planlegger valpens diett. De er en del av dens daglige rasjon. Valpens ordinære valpefôr er optimale trenings godbiter.

• Vær konsekvent. Lag en liste over ord du vil bruke, og forsikre deg om at alle som omgås valpen kjenner dem.

• Er det flere som trener valpen - kontroller at alle forstår metoden for opplæring og følger den. Det gjør det lettere å være valp.

Når dere lykkes med disse grunnleggende øvelsene ligger forholdene til rette for ett harmonisk hundehold og grunnlaget for å lære valpen de øvelser eller ferdigheter dere ønsker.

Spor, spor og atter spor. Nå er sommeren her, og det kribler etter å komme i gang med sportreningen. Det finnes en rekke ulike spor prøver.

I organiserte bruksprøver, jakthund og som ettersøkshund arrangeres det både trening og prøver. I ”bruksen” er det fremfor alt ”menneskespor” det dreier seg om, selv om det finnes brukshunder som stiller opp på viltspor prøver. Uansett hva som skal spores så har man vunnet mye om man trener den unge hunden på riktig måte.

Spor trening for valper og uerfarne hunder bør være nøye og systematisk. Treningen bør legges opp riktig fra starten, og tilpasses det enkelte individs behov av stimuli for å komme i gang og spore. Enkelte valper har så stor motivasjon at de normalt ikke trenger å stimuleres i særlig grad for å komme i gang. Det gjelder ikke alltid når man kommer på ett sporkurs sammen med andre, hvor interessen rettes mot andre ting enn sporet. Da kan interessen for de andre valpene og menneskene bli så stor at selv den mest sporsugne valpen trenger litt ekstra hjelp for å komme i gang.

”Ofte jager vi hundene opp for mye i innlæringen”. Synsinntrykket av den forsvinnende sporleggeren gjør at hunden blir stimulert til å bruke synet. De løper omkring og titter fremfor å bruke nesen. En gyllen regel er at hunden aldri skal sehvorsporleggeren gikk – men den får derimot seattsporleggeren plutselig blir borte. Terrenget gir neste alltid mulighet for å gjemme hunden så den ikke ser mer enn nødvendig. Er det mangel på egnede terrengformasjoner får man ta andre midler til hjelp. Ett pledd eller en presenning kan er nyttig for å ikke gi hunden mer informasjon enn den trenger, men bli nysgjerrig på hvor den personen med de gode godbitene eller leken forsvant…. En slik løsning er også ypperlig da den kan vendes mot vinden etter behov, noe som kan være vanskelig med naturlige formasjoner i terrenget.

Stor gjenstandsinteresse er også viktig. Grunnlaget for denne interessen må man ha skapt i forveien. På sporprøver er det vanligvis trepinner som benyttes, men man kan også få andre typer gjenstander. I starten kan man gjerne gjøre gjenstanden litt mer spennende enn en trepinne og variasjon er også viktig.

Vi bruker Schæferhund valpen Forrest som eksempel for Hund & Fritid. Fra Forrest var tre måneder gammel har de jevnlig trent spor. Ved reportasjen er Forrest blitt 6 måneder.

Tone med hunden Arkas gjennomførte blodsporkurs i mai 2011 på Melnes Gård. Her kan du lese Tones opplevelser fra kurset!
Dag 1: 5 spente hundeeiere møtte opp på Melnes Gård utenfor Fetsund. Vi ble møtt av en meget engasjert herre som formelig hoppet av iver - det viste seg å være lederen for kurset, Geir Marring. Denne herren - som vi fort ble dus med, ga oss en grundig innføring om sporlegging. Han fortalte oss om hvordan vær / vind og forskjellig underlag påvirker luktmolekylene og dermed hundens opplevelse i sporet. Og kanskje det viktigste - om hvordan vi som hundeeiere skal oppføre oss under et søk når vi "linefører". Det er viktig å huske at hunden trenger å bearbeide det han har lært. Læringsprosessen kan flate ut, evt. gå noe tilbake underveis. Lær å lese hunden - da har vi en forutsetning for å trene riktig. En dag med mye teori, men en finere dag har jeg ikke hatt på lenge. Nå ser jeg fram til morgendagen - veldig spent!

Dag 2: Nydelig dag. Vi startet med å legge 5 spor. Så tok vi en pause før en og en hund skulle prøve seg. Så kom turen til Arkas - wow!!! På vei til "start" måtte vi pasere sauer og hester, hadde på følelsen av å ha en "tidsinnstilt bombe" i bånd. Nesa gikk som en hjulvisp. Vel fremme tok jeg på sele og line - Geir tok over. Greit å gjøre alt riktig for hunden første gang. Geir presenterte oppsparket for Arkas. Det "tok" han, men veien til skanken var ikke helt etter boka. For mange

Hastighet, spenst og apportering – For en ballgal hund må dette være selveste drømmen av en hundesport.
Ivrig og logrende, superlysten etter å få sette i gang, sitter kelpien Ilo med et årvåken blikk og bare venter på å få startsignalet. – JA! Kom Ilo!! Og i samme sekund spurter hun i vei, svever elegant over hindrene, henter tennisballen fra boksen, for så å bringe den samme vei tilbake med like stor iver. Det formelig lyser i blikket; En gang til? En gang til? – Hundene bare elsker dette, konstaterer Ilo`s eier og instruktør i Oslo Hundeskole, Ole Jan Kristiansen.

Voksende sport
Flyball er per i dag en av de raskest voksende hundesportene i verden, og er en stor sport internasjonalt. Nå har sporten endelig funnet veien til Norge også, og landets første flyballkurs ble avhold av Oslo Hundeskole på Melnes gård i fjor vinter, med stor suksess. Pådriverne bak sporten her til lands er Ole Jan Kristiansen og Dagfinn Olsen, og de jobber nå for å få i gang et skikkelig flyballmiljø. – Målet er å få opp interessen, introdusert sporten i hele landet og til slutt få satt sammen et landslag, forteller de ivrig.

Lagarbeid
Flyball er en hundestaffet hvor fire hunder konkurrerer sammen som et lag. Hundene skal hoppe over fire hindre, før de vender på en flyballboks der de plukker med seg en tennisball, for så å hoppe tilbake over de samme hindrene. Når en hund har passert det siste hindret, kan neste starte. Konkurranser kjøres i heat og går på tid. Per i dag er det om lag 15 ekvipasjer som trener aktivt, fordelt på lagene i Ski og Enebakk som ledes av henholdsvis Kristiansen og Olsen.

– Vi tenker kjøre en konkurranse oss i mellom på Dogs4All i november, og håper selvsagt da mange vil komme å se hvor gøy dette er.

For alle
Sporten passer for alle hunder, store som små, unge som gamle. I dag har de alt fra Jack Russel terrier, til doodler og blandingshunder som er med og trener, og har man en spenstig hund som liker å løpe og som liker baller har man en god forutsetning for å gjøre det bra.

– Mange tror at man for eksempel må ha en border collie for å gjøre det bra i en sånn sport, men det er helt feil. Her kan alle hunder være med og hindrene på banen blir stilt etter den minste hunden på laget. En forutsetning er imidlertid at hunden går fint med andre hunder, da det er en lagsport, forteller flyballentusiastene. Som i mange andre hundesporter er det forøvrig viktig at hunden er ferdig utvokst før man starter å trene, da hindrene kan være en belastning for hunden.