– Har dere ikke hund, sier du; vel det kan man få låne den uka!
Har dere hund? Vel, du er garantert å få hjem en hund som har fått brukt seg og lært masse!
Så om du har et barn som ønsker å dra på hundeleir er det det viktigste, - og jeg kan garantere at du henter en unge som er kjempefornøyd med oppholdet. Jeg kan også garantere at barnet ditt sukker litt og skulle ønske leiren varte lenger, at de har fått venner og hatt en super og variert uke. I tillegg henter du et barn som har lært masse om hunder, raser, dressur og hundepsykologi og enda litt til.
Selv har vi både hatt hund og etter hvert ikke hatt hund. Svømmebasseng også, - og der får man ikke mye fred, all den tid det jo er satt opp «for ungenes skyld». Ungen har vært på leir hver sommer de siste 8 årene og gleder seg like mye hver gang. Det gjør jeg også, - mer alenetid i bassenget på meg.
Familiehunden har også vært med på leir, hun lærte seg noen ekstra triks og fikk være sosial med andre hunder. Etter hvert som familiehunden vår ble gammel, og til slutt falt fra, har barnet mitt hatt lånehund. Dette har vært mange forskjellige typer hunder, alle vurdert opp mot barnets kunnskaper og ferdigheter rundt hund, slik at det alltid har vært en super match.
Og det er jo det som er aller kjekkest synes jeg, for da kan man jo få være sammen med hund, ha ansvar for den, lære masse om hunder og få et godt innblikk i det å faktisk ha hund! Og det er jo flott, om dere faktisk vurderer å få hund. I tillegg er det en super måte å slippe å skaffe seg hund på; sende ungen på en slik leiruke hver sommer, - for de som ser det på den måten. Og for de som lurer; ja, jeg fikk beholde bassenget for meg selv 😉
De siste årene har mitt barn vært en del av en fast vennegjeng som avtaler uke og sørger for at de kommer på leir sammen, noe som sier litt om hvilke vennskapsbånd som knyttes i løpet av ei uke på leir. For det er en gjeng bestående av både lokale venner og venner de har fått på tidligere hundeleire. De blir venner på tvers av kjønn og hunderaser, forkunnskaper og om de har egen hund eller lånehund.
På Melnes gård er det ikke bare hunder, her er også hester, sauer, høner og katter! Gården ligger idyllisk til ute på Enebakkneset og jeg kunne ikke sett for meg et bedre sted for barn å være en ukes tid. Her er nydelige soloppganger og solnedganger, lier og daler, enger og skog, et nydelig tjern i skogen og en utsikt til Øyeren som man ikke får hvor som helst. Barna bryr seg kanskje ikke så mye om dette den første dagen, og det er nok ikke dette man reiser hit for, men det er klart at slike omgivelser gir rom for nye inntrykk. Som mor er det veldig koselig å vite hvilke fantastiske omgivelser ungen min boltrer seg i.
Det er engasjerte voksne og ungdommer som jobber her, alt fra dem på kjøkkenet til de som jobber med barna og hundene. Disse er ikke bare kurset for jobben de skal gjøre, men har et herlig engasjement og kjærlighet til denne jobben og man ser mange av de samme lederne år etter år. De er oppriktig opptatt av å se hvert barn og deres behov ut ifra personlighet og kunnskapsnivå, alder og kjønn. De strekker seg langt for at barn og hunder skal trives og deres glede over disse leirukene smitter fort over på alle som er der. Det gjør godt i et mammahjerte å forlate en unge som smiler og knapt har tid til å vinke, - og det er godt å vite at de som jobber på leiren tar kontakt med meg om det skulle være noe.
De første årene ringte jeg foreldretelefonen for å snakke med ungen, - men etter hvert som årene har gått, har ungen, nå tenåringen, bedt meg la være å ringe; de har ikke tid til slikt må vite, - det er action de skal være med på, ikke snakke i telefonen. Skummelt at ungen må legge igjen mobilen hjemme, tenker du kanskje? Og den håpefulle er kanskje ikke vant til å ikke ha telefon? Vel, det glemmer de fort når de kommer til Melnes; nok å se på, mange å snakke med og ting som skjer nesten hele tiden. Og når de har fri? Vel, da er de opptatt med skravling, bli kjent, dans, traktortur til Bøhlertjern for en dukkert. Og når kvelden kommer er det kveldsmat og mer som skjer, så det er liksom ikke så mye tid igjen til TikTok og Snapchat i grunn.
Vi som er igjen hjemme, sammen med telefonen, kan forresten følge uka til ungen i lukket gruppe på Facebook; her legger de ut fine bilder og oppdateringer hver dag og det synes jeg er veldig hyggelig å følge med på.
I år er ikke min unge så liten lenger, hun er blitt for stor til å delta, noe som er litt leit. (Både for ungen og meg som er så glad i ei friuke med bassenget for meg selv.) Men jobbsøknad er sendt inn og det er kanskje akkurat min unge som tar imot din unge for å skape herlige sommerminner for mange hunder og barn!
Og om du lurer på noe mer etter dette er det bare å ta en telefon til nummeret du finner på kontaktoversikten; her er hyggelige og proffe folk som kan svare på alt du måtte lure på!
Jeg er i hagen, - med bassenget for meg selv
kal ha med seg Prima.
En instruktør følger Anna og Prima bort til soveplassen til Prima. Der har hun fått en egen stor plass. Det er på en måte et eget rom, men med «åpent kontorlandskap». Hybelen har høye vegger, men åpent opp under taket og døren er ei grind. Prima kan lukte og høre de andre, men ikke se. Hun vil ikke føle seg alene der.
er 5 dager på leir, har Anna og Prima blitt enda bedre venner. Begge to har fått seg nye venner, venner for livet.
