Publisert i Nettavisen 14.02.12.
Tekst og bilder av: HENRIK ARNEBERG

Norske hundeeiere bruker tusenvis av kroner på terapi. Atferdsterapeuter Nettavisen har snakket med opplyser at de kontaktes av eiere som trenger hjelp til å oppdra Passopp. Bruken av private terapitimer forekommer hyppigst i hovedstaden. Startprisen på en konsultasjonstime ligger på om lag 1600 kroner, alt ettersom hvilken terapeut man velger.

Hunden Oscar taklet ikke snuta på andre hunder da han startet opp hos atferdsterapaut Per Busch Rasmussen. Etter fire privattimer klarer den lille hissigproppen å sitte rolig ved siden av en firbent kollega.Foto: Henrik Arneberg

- De fleste bruker mer tid på planlegging av ny vaskemaskin enn på å bestemme seg for hva slags hunderase de skal kjøpe, sier Geir Marring, sjef for Norges største hundeskolekjede og ekspert på hundepsykologi.

Guldbransen og Berit Stormarken har valgt å kjøpe privat-timer med adferdskonsulent til hunden deres, Oscar (4). Foto: Henrik Arneberg ( Nettavisen )

Kjøper feil rase
Tall fra Marrings hundeskole, Oslo Hundeskole, viser at det ble gjennomført over 1000 timer med hundeterapi i fjor. Ifølge Marring ble 600 av dem gjennomført i Oslo.
Også Hundepsykologen.no og Good Dog Center melder om jevn økning i forbindelse med hunder som har utageringsproblemer.
- Forklaringen er enkel. Mange hundeeiere i byen skaffer seg hund med ønske om at den skal berike en ellers travel hverdag. De lokkes av tanken på ubetinget kjærlighet og en logrende venn, som alltid møter deg når du kommer hjem. Ofte vurderes hunderasen etter utseende fremfor bruksområde og personlige egenskaper. Mange kjøper rett og slett feil hund, sier han.

Ifølge Marring kontakter de fleste eierne skolens atferdsterapeuter når hunden er rundt to år gammel.

Rune Guldbransen og Berit Stormarken har valgt å kjøpe privattimer. Målet er å endre den aggressive adferden deres fire år gamle hund Oscar utviser overfor andre hunder.Foto: Henrik Arneberg

- At folk kjøper feil rase er nok den største feilen som begås. Konsekvensen av dette er atferdsproblemer, i verstefall må dyret må avlives. Mange hundeeiere tenker ikke over at når de kjøper en hund påtar de seg ansvaret for å utforme et uferdig individ. Behovet for oppdragelse undervurderes, sier hun.

- Hadde ikke noe valg

På Sinsen i Oslo møter Nettavisen Rune Guldbransen og Berit Stormarken. De har valgt å kjøpe privattimer med atferdskonsulent til hunden deres, Oscar (4). Selv om Berit medgir at hun syns prisen er stiv, mener hun at de ikke hadde noe annet valg.

- Det er snakk om aggressiv atferd som har pågått en stund og det ble til slutt svært ubehagelig for oss. Vi bor midt i byen og ønsker å ha et hyggelig hundehold på våre premisser. Foreløpig har vi vært på fire timer og progresjonen har vært god. Målet er at vi til slutt skal ha full kontroll over situasjonen og kan styre Oscars atferd, sier hun.

Samboerparet fra Sagene i Oslo mener at hundeeiere i byer har et ekstra stort ansvar.

- Vi bor tettere på hverandre og det finnes mennesker som er redde for eller misliker hunder. Det er hundeeiers ansvar å sørge for at hunden oppfører seg. Jeg kan selv bli bekymret når jeg møter på store hunder som flyr løst rundt i parkene og bjeffer, sier hun.

- Eier som må endres

Atferdskonsulent Per Busch Rasmussen har arbeidet med atferdsproblemer hos hunder i mer enn 25 år. Han forteller at det i 99 prosent av tilfellene er eieren som må forandres.

- Hundens personlighet reflekteres ofte gjennom eierens atferd og oppdragelse. I mange tilfeller fremprovoserer hundeeieren det han i utgangspunktet ikke vil at skal skje. Dersom uønsket atferd ikke korrigeres bort vil den bare eskalere. Og jo lengre man venter, desto vanskeligere blir det å endre de negative trekkene, sier han.

Rådet fra Rasmussen er derfor å gå jevnlig på kurs med hunden.

- Mange tar et valpekurs, men stopper etter det. Det blir litt som at en tiåring skal slutte på skolen etter 5. klasse, sier han.

Ville du betalt for privattimer for å endre negativ adferd hos hunden din? Diskuter under:

Kilder: Norsk Kennel Klub , Hundepsykologen.no , GoodDog Center og Oslo Hundeskole.

Hentet fra Villmarksliv Mars 2012
Tekst/foto: Dag Kjelsaas

Hundemannen Geir Marring driver Oslo Hundeskole og lever og ånder for brukshunder, jenten det er til sauesanking eller jakt. Når jeg spør om jenter er flinkere til å håndtere jakthunder enn gutter, har han mye på hjertet. – Dette er veldig spennende. Det er helt klart stor forskjell på hvordan kvinner og menn kommer ut når det gjelder samarbeidet med hund. Veldig enkelt kan vi si at kvinner er best på
innlæring, mens menn er best på krav.

Kvinner er gode på belønning

Ser vi på forholdet mellom menneske og hund i innlæringsprosesser, vil kvinner, både i starten av hundens liv og seinere, ha en desidert bedre kontakt med hunden enn menn. I situasjoner som ikke er veldig krevende vil hun også få best respons. Det samme gjelder vanlig jakt. Dette skyldes både holdninger og stemmebruk. Kvinner er lysere og vennligere i stemmen enn menn og bruker dominans i mindre grad. De har også skjønt at dressuren går fortere når fokus ligger på belønning. Men jenter er ikke så gode til det vi kaller variabel belønning, altså at hunden noen ganger får belønning, andre ganger ikke. Jenter gir som regel belønning hver gang, og da vil hunden gjøre jobben. Om hunden så ikke får belønning, kan den gi blaffen.

«Neste fugl er min»

Hvordan skal en i praksis utføre variabel belønning? – Start med belønning hver gang. Etter hvert kan man begynne med variabel belønning ved at hunden får en godbit i snitt tredje hver gang. Den skal ikke vite når den får belønning, og da lære seg å gjøre jobben uansett. Da vil den også på rypejakt tenke at «neste fugl er min». Ser vi på tøffe jaktkonkurranser der kravene til prestasjoner er skyhøye, er
det veldig ofte menn som lykkes. Du ser det samme i ridning. Vi har langt flere damer enn menn som driver med hest og ridekonkurranser, men likevel er det stort sett menn som ligger øverst på resultatlistene. Her kommer altså dominans og sterke krav fra mannen inn, samtidig som han gjerne også er stor og har mørk stemme. Hunden føler seg da mer presset til å gjøre hva som forventes av den.
Det finnes selvsagt mange unntak, og vi ser at kvinner også kan gjøre det svært bra når kravene til hundens prestasjoner er store.

Dominans

Vi hører av og til fra kvinner som sier at hunden lystrer mannen men ikke henne, under vanlig trening uten skyhøye krav. Hva er det som skjer da? – Vi skal for det første huske på at ingen hunder er like, og at det selvsagt innen begge kjønn er store variasjoner i måten å kommunisere med hunden på. Noen er dyktige, andre er mindre dyktige. Noen er dominerende, andre er ikke. A4-hunder lærer fort når det brukes belønning, noe kvinner er flinke til. Grunnen til at denne oppskriften ikke fungerer bestandig, er ganske enkelt at menn gjennomgående bruker dominans, ikke bare når det er høye krav til hunden, men også under mer avslappede forhold. Da føler mange hunder at de ikke har noe valg, og er redde for å gjøre feil. Bør kvinner ta spesielle hensyn under valg av rase og/eller valp? – Helt klart. Generelt vil jeg si at tøffe raser, som vorsteher, ikke anbefales hvis eieren ikke er veldig dyktig og kjenner problematikken. Det er ikke tilfeldig at de mykere setterne ofte er «damehunder». Så er det viktig å se på genetikken. Velg hund fra avlslinjer som ikke har gitt for harde hunder. Samtidig er det viktig at hunden har stor jaktlyst. Husk at hunder med ekstrem jaktlyst ikke nødvendigvis er harde å dressere.

Mettes meritter

Jeg treffer henne på luftetur med tre gordonsettere. En skal jo ikke spørre om en dames alder, men Mette Terland har vært pensjonist lenge, og hun bærer alderen godt – så mye kan sies! – Se på Buck, sier Mette, og peker med tydelig stolthet på den pensjonerte, men fortsatt spreke Buck på 14 år. Han har førstepremie fra jaktprøve i skog og mengder med førstepremier fra utstilling. Vil du si at jenter har noen fordeler framfor menn når de skal lære opp en jakthund? – For all del, det er veldig forskjell på mennesker, men damer er nok mer kjærlige og tålmodige, og har kanskje fra naturen en slags pedagogisk evne. Hva er din erfaring med jenter som jegere med hund? – Jeg kjenner noen som er helt fantastiske, som leser terrenget og hunden godt, som er raske og taktiske når de beveger seg, og som skyter svært bra. Menn har nok ofte en fysisk fordel, men det som er vesentlig, er at man får erfaring med hvordan fuglen oppfører seg, og at man kjenner hunden godt. Hvilke råd vil du gi unge jenter som vil begynne med hund? – Jeg tror for det første at man bør være litt opp i tenårene før man får hovedansvar for oppdragelse av hund. Det er viktig at man sørger for å sette seg i respekt hos hunden, og at man aldri gir seg på hvem som er «sjefen» – da unngår man å få en ulydig hund. Gjenta og gjenta treningen til den sitter. Husk også å rose hunden mye når den en flink. Hunder blir stolte og glade når de gjør noe riktig!

Trine Heggedal har vært med i «Rypejentene » fra starten av. Dette nettverket ble en realitet etter at noen jenter så et behov for å kunne møtes, utveksle erfaringer og kanskje jakte sammen. Da jeg tok bilder av deg i rypefjellet for en del år siden, var du vel ganske uerfaren som jeger. Hva betydde det å møte andre jenter med hund og hagle den gangen? – Da jeg tok jegerprøven var det få jenter jeg kunne snakke med og lære av, og jeg hadde en følelse av å være alene. Det var både hyggelig og nyttig å møte andre likesinnede i nettverket til Rypejentene. Som fersk hundeeier trengte jeg råd og inspirasjon. Jeg opplevde at alt ble tryggere sammen med andre jenter som hadde varierende erfaringer.

Men jenter blir vel ikke frosset ut på skytebane eller i hundemiljøer? – Nei, langt ifra. Men jenter har kanskje en litt annen tilnærming enn gutta. Dessuten har det bare i løpet av de siste årene skjedd mye. Det er flere jenter som har jakthund, og jeg ser at særlig settere er veldig populære raser blant kvinner. Mange jenter er også veldig flinke med dressur. Det er flere grupper for jenter og større satsing på damer i  jegerforeningene også. Men fortsatt stopper folk meg når jeg kommer med de to setterne mine, og spør om jeg jakter med dem. Når folk hører at jeg jakter, er det ikke sjelden at de sperrer opp øynene. Det gjør de ikke overfor en mann. Har jenter en annen tilnærming til jakt og skyting enn menn? – Jeg tror jenter kan være mer ydmyke og forsiktige, både når det gjelder skyting og jakt. Vi har kanskje litt mer respekt for det å ta liv og mer frykt for skadeskyting når vi jakter. En del jenter starter ofte med våpen som ikke er tilpasset, og kan derfor få en tung start. Vi er jo jevnt over kortere i armene enn menn. Ellers har jeg fått god hjelp på veien fra gutta på skytebanen. Holdningen er nok likevel litt annerledes hos jenter – vi har en mindre tøff tone og kan glede oss mer hvis ei venninne skyter bra, mens menn har et noe sterkere konkurranseinstinkt. Har du noen råd til jenter som vil begynne med hund, skyting og jakt? – Prøv å få kontakt med andre jenter som kan gi støtte og råd. Gå på dressurkurs med hunden og skytekurs for å lære våpenbruk. Blir du med i Ryejentene har du et bra utgangspunkt!

Tekst og foto: Wenche Solbakken. Publisert med godkjennelse fra Hund&Fritid.

Uansett hvor lenge man har holdt på med avl og oppdrett, er det noe man kan lære. Og ikke minst dele av sin kunnskap til ferskere oppdrettere. Det er enorme mengder med kunnskap som ligger lagret rundt omkring hos erfarne oppdrettere. Spør, grav og del, slik blir man alltid bedre, og man blir aldri utlært.

Uansett hvor lenge man har holdt på med avl og oppdrett, er det noe man kan lære. Og ikke minst dele av sin kunnskap til ferskere oppdrettere. Det er enorme mengder med kunnskap som ligger lagret rundt omkring hos erfarne oppdrettere. Spør, grav og del, slik blir man alltid bedre, og man blir aldri utlært.

Strålende fornøyd. Geir Marring i Oslo Hundeskole er svært opptatt av at det skal være lettfattelig informasjon og er godt fornøyd med foredragsholder Vibeke Rootwelt som snakket om reproduksjon og obstetrikk.

Omfattende program

Oslo Hundeskole, med Geir Marring i spissen, har lagt til rette for et lærerikt og meningsfylt seminar. Temaene som blir tatt opp, er reproduksjon, ernæring, valpens atferd, valpekjøpere med barn, og Geir B. Larsen presenterte samarbeidet mellom et av verdens mest renommerte universiteter og hund. Det har vært avholdt fire kurs foreløpig, og det vil komme flere for de som er interessert. På dette seminaret var det ca. 45 oppdrettere av mange forskjellige raser med forskjellige bruksområder. Seminaret ble avholdt en lørdag formiddag på Oslo Hundeskoles hovedkontor på Sinsen.

Oppdretter av rottweiler og fransk bulldog. Frode Løken har vært på flere seminarer før og vil friske opp og lære mer. – Alle trenger litt lærdom, sier han.

Dele kunnskap

En engasjert Geir Marring kan fortelle at meningen med dette seminaret er å dele av kunnskapen og la deltakerne på kurset få lære å dele av sin egen kunnskap. De får en mulighet til å bli kjent med hverandre utenfor konkurranseringen og får møte oppdrettere av andre raser. Vi må ta av skyggelappene og ta inn nye inntrykk for å bli enda flinkere. Flinke oppdrettere gir lykkelige hunder og trygge valpekjøpere. Han er opptatt av at det skal være interessante foredragsholdere som holder foredrag på et norsk som alle forstår.

Hund&Fritid oppfordrer alle oppdrettere til å være åpne for ny lærdom. Ting forandrer seg kjempefort i hundeverdenen og man må holde seg oppdatert for ikke å bli akterutseilt.

Oppdretter av engelsk mastiff og fransk bulldog. Rigmor Eikra kommer på seminar for å lære mer og forstå sine hunder bedre

Det er mange hensyn å ta. Alt for ofte opplever vi at man har valgt en hund som ikke passer til familie situasjonen eller at hundeholdet ikke blir helt som man har forventet. Det kan være mange årsaker til dette, men om man gjør et grundig forarbeide er sannsynligheten for at man lykkes og at man får en hund til glede og trivsel langt større. En hund skal være en berikelse, og gi eier og famile en bedre hverdag. Da er det viktig at man velger et individ ut fra sine egne forutsetninger og ambisjoner. For en førstegangs hundeeier kan det være vanskelig å orientere seg i de mange rasene og ikke minst hvor får man tak i akkurat den hunden vi vil ha. Ofte er det tilfeldigheter som spiller inn, eller at man på slump kommer over en oppdretter eller en som annonserer et kull i avisen. Noen har kanskje noen minner om en hund de hadde som liten eller har sett en nabo som har en fin og snill hund. ”En slik hund vil vi også ha”, så er man i gang.

I de aller fleste tilfeller går dette bra. Årsaken til det er først og fremst hundens fantastiske tilpasningsdyktighet og iboende sosiale flokk drift. Det kan likevel være smart å forberede seg litt før man velger rase og valp.

1. Behov
Spør deg selv hva du skal bruke hunden til – og svar ærlig. De fleste ønsker en ren selskapshund og ”familiehund” (det er de jo alle). Andre ønsker større utfordringer i livet, og elsker å få jobbe.
Er du ikke mye ute i marka og går lange turer hver dag blir du ikke det om du får hund. Det kan være avgjørende for din glede av hunden – og for hundens trivsel at du finner en hund som passer til ditt behov og omvendt.

2. Tid
En hund vil kreve mye av din tid. Tenk nøye igjennom om du har den tid, og ikke minst tålmodighet som kreves. En valp er på mange måter som et barn den første tiden, og krever mye tid og tålmodighet.
Nå skal vi ikke overdrive dette. En god dose tålmodighet er nok viktigere enn mye fritid. Har du hunden med deg i dine daglige gjøremål vil mye være gjort. Husk bare på at den har et stort søvnbehov den første tiden, og respekter at den får være i fred når den sover. Etter hvert som hunden vokser til vil den være mer aktiv. Sosialisering og gradvis tilvenning til miljø og omverden er viktig i denne fasen for å få en velfungerende hund.

3. Utseende
Når man skal velge hund så er det ikke til å legge skjul på at utseende spiller en stor rolle for mange. Det er ofte det første man legger merke til ved en hund, og her er kommer følelsene inn i bildet. Ingen tvil om at utseende er en av årsakene til at vi har så mange raser som vi har.
Erfaringsmessig må vi si at etter en stund spiller utseende mindre rolle, og alle opplever at akkurat sin hund er ”verdens vakreste”.
Årsaken til at det ofte kan gå galt er at man har valgt hund kun ut fra at man liker utseende på hunden. Kanskje har akkurat den hunden et behov som ikke passer med din livsstil?

4. Størrelse
Dette er langt viktigere enn man ofte tror. En stor hund er mer krevende enn en liten. Konsekvensene med en stor hund som ikke nødvendigvis har riktig oppdragelse er også langt større enn med en mindre hund. En liten hund som drar i båndet på tur klarer de fleste å håndtere. En stor hund er ikke nødvendivis like hyggelig å gå på tur med om den vil velge hvilken vei den vil gå selv. Har man små barn vil ofte en stor hund fungere bedre enn en liten. De er mer robuste, og tåler ofte mer enn de mindre hundene.
En mellomstor rase kan ofte være å anbefale. Den er stor nok til å følge deg overalt, men liten nok til at du har plass.

5. Hvilken rase skal vi velge?
Så er man kommet til det store spørsmålet. Man har vurdert de grunnleggende tingene, og har bestemt seg for at man ønsker en hund i familien. Hvilken rase skal man så velge? Alle raser er avlet frem med et bestemt formål, og det er store forskjeller på de ulike rasene. Individ forskjellene innad i rasen kan være ennå større, så dette er ikke helt lett. Vi kommer ikke med noen anbefaling på rase her, men bruk lang tid på å finne en rase som passer for dere. Snakk med noen dere kjenner som har erfaring med rasen, veterinærer og instruktører. Besøk gjerne en utstilling eller to. Ta dere tid til å snakke både med eiere og anerkjente oppdrettere av rasen dere vurderer. På et helt generellt grunnlag vil vi ikke anbefale tjenestehunder av brukslinjer til førstegangs eiere, jakthunder eller utpregede gjeter hunder til sofa griser, spiss hunder om du bor i blokk og ikke vil ha en hund som varsler.

6. Helse
Dette er som regel ikke det første man tenker på når man skal kjøpe seg hund, men det er ikke til å stikke under en stol at enkelte raser har en sunnhets tilstand som ikke står i forhold til rasens utbredelse. Det er ikke morsomt å kjøpe en hund som til stadighet får plager eller lever bare en kort stund. Forhør deg grundig om dette før du velger rase og valp. Sjekk oppdretters tidligere kull, og ikke misnt mor og far. En del lidelser er arvelig, så valpen kan være disponert for ulike problemer. Statistisk sett lever større hunder noe kortere en små hunder. For øvrig er det også store forskjeller innad i rasen. Dessverre er helse et økende problem innenfor flere raser.

7. Økonomi
Når man først har kjøpt hunden, er det ikke veldig store kostnader forbundet med å ha hund for de fleste. Tenk likevel igjennom om du har økonomi til å gi hunden det den trenger. En valp koster normalt fra 6-10.000 kroner, og det koster fra 100-500 kr i måneden å fore hunden på et kvalitetsfor. Dette varierer med størrelse på hunden og aktivitetsnivå.
I tillegg trenger du en del basis utstyr. Noen hundrelapper må du nok påregne. Vaksinasjoner og årlige helsesjekker er også nødvendig. Blir hunden syk eller skadet kan det fort bli dyrt. En forsikring bør derfor tegnes på hunden. Skal du ha hunden med i bil vil vi på det sterkeste anbefale et bur av god kvalitet.
Vi anbefaler også at man deltar på et valpekurs eller to. Da får man som regel en god start på et godt samarbeide.

Etter at du har vurdert dette i samråd med familien har dere fremdeles like lyst på hund. Hvor finner man så det riktige individet som passer akkurat vårt behov? En god ide kan være å kontakte raseklubbens avlsråd. De har som regel oversikt over hvilke oppdrettere som venter valper og hvilke kriterier som stilles for avl på rasen. De kan også komme med gode råd og innspill. Mange oppdrettere annonserer også sine valper til salgs i aviser og via internett. Ta kontakt, og ta gjerne med noen med erfaring fra rasen på første besøk. Prøv å få treffe både mor og far til valpene om det er mulig. Det er viktig at kjemien stemmer mellom oppdretter og deg som valpekjøper. Som reglel vil dere ha kontakt i lang tid fremover.

Det skal mye til for å finne en hund som ikke liker å løpe, stor som liten, fra terrier til moloss. De elsker å løpe året rundt, selv om det er båndtvang. Men det er en del ting vi skal ta hensyn til når vi legger ut på sykkeltur med hunden. Begynn med korte turer. Grus og skogsveivei er ideelt, men grøftene langs veier fungerer også. Asfalten er alfor hard for myke små og store poter, hunden skal jo trimmes, ikke pines.

Som en hovedregel skal hunden ikke trenes på denne måten før den er utvokst. Noen små hunder begynner å bli utvokst når de har passert året, mens mellomstore og større, må du belage deg på å vente til den er halvannet til to år. Turene skal forsiktig og gradvis bli lengre og mer krevende, ikke gå for fort frem. Det kan utgjøre stor skade om vi ikke først og fremst tar hensyn til hunden.

På de varmeste dagene kan du ta sykkelturen på kvelden når tempraturene har gått ned. Små hunder har åpenbart kortere ben, så tilpass tempoet din hund, større hunder trenger mer tilvenning og opptrening enn de små. Selv om stort sett alle hunder liker å løpe er det ikke sikkert de liker å bli med på sykkeltur. Noen hunder kan være redde for sykkelen, eller redd for å bli bundet til sykkelen. Gå rolig frem, du kan starte tidlig med tilvenning til sykkelen med masse godbit og kos.

Til å starte med kan du la hunden løpe fritt ved siden av eller i halsbånd, bare for å trene inn det å løpe med sykkelenen. Mange har også god erfaring med å trille sykkelen på de første turene. Når hunden er klar til å begynne å bli med på sykkeltur må du ha en sele og en springer. Det aller viktigste er at sikkerheten til både hunden din og deg blir ivaretatt. En sele er trygt og sikkert i forhold til hvor hunden får belastning på kroppen, har du på halsbånd skal det bare en liten velt til for å skade hunden din. Pass på at selen kan justeres så den passer, den skal ikke gnage og ha ett sikkert feste bakerst.

På sykkelen må du montere en springer, på høyre side, bort fra trafikk. Å binde hunden fast til sykkelen kan være veldig farlig. Med springer får du med ett feste som slipper opp om den utsettes for vridning eller stort press. Springeren festes under setet på sykkelen, den har en fjærspenning som tar trekkraften fra hunden og demper så det blir behagelig for begge. For mer erfarne hunder som kanskje er genetisk anlagt for å trekke kan man også få feste anordninger som gjør at hunden kan løpe forran sykkelen. Det krever mer kontroll og at hunden har forståelse for kommandoer.

Husk å ha med vann på turen, hunden blir også tørst. La hunden få pauser underveis slik at hunden kan gjøre sitt fornødne. Sykkelturer kan være akkuratt den aktiviteten du og hunden din gjør best. Ikke sitt å lur på om dette er noe å prøve, ha det gøy med hunden din OG kom i form.