All posts by Erik Giertsen

Leirminner fra kursdeltaker

Leirminner fra Barndommen

Jeg husker det godt. Det er mer enn tjue år siden nå, men følelsen ligger fortsatt gjemt under huden et sted. Og innimellom tar jeg den frem. Følelsen av noe nytt og fremmed og litt skummelt. Men likevel spennende og trygt og bare fint. Følelsen av å være et barn sammen med andre barn. Sammen med voksne som kunne ting jeg enda ikke visste. Sammen med dyr.

Jeg husker det godt. Det er mer enn tyve år siden nå, men jeg husker det godt, den aller første gangen jeg dro på hundeskole. Det var det vi kalte det, søsteren min og jeg. Hundeskole. For vi skulle lære om hund. Om samvær med hund, relasjon til hund, hundens fysikk og lynne og egenskaper. Vi skulle lære om tenner og hvorfor de spiser gress og når man bør mate dem om man ønsker dem opp eller ned i vekt. Vi visste ikke enda om vi fikk lære alt dette, men vi visste vi skulle få lære. Mye.

Jeg husker det godt. Følelsen av å stå på parkeringsplassen for aller første gang. Med sekken på ryggen og litt for store støvler på bena. Ingen jeg kjente, bortsett fra en søster som var like stille som meg. Pappa vinket. Så kjørte han. Tilbake stod vi. Og en voksen som het Tanja. Hun skulle passe oss denne uken. ”Kom”, så hun. ”Det er et stykke å gå.”
Og med litt store støvler på bena og en hestehale som var løs og en sekk som var tung og sommerfugler i magen begynte vi å gå. Og med det, uten at vi visste det selv, startet barndommens vakreste eventyr – for aller første gang.

Uka gikk. Og vi lærte om samvær med hund. Relasjon til hund. Hundens fysikk og lynne, om hundens tenner og når vi burde mate den om vi ønsket å ha den enten opp eller ned i vekt. Vi satt rundt lange bord og lyttet til de voksne og svarte så godt vi kunne på spørsmål etterpå. Vi fikk papirer i en perm og vi tegnet og vi forklarte. Og vi lekte. Masse. Vi var ute hele dagen. Vi gikk flotte turer og spilte gitar og spiste mat. Vi lærte også om selvstendighet. Om å være uten mamma eller pappa. Om vennskap, om samhørighet og tilhørighet i en gruppe. Vi lærte om ansvar for noe viktigere enn oss selv. Nemlig en hund. For de av oss som ikke hadde egen, vi fikk låne. Jeg lånte Tanjas Gaissa – og for første gang i livet fantes det noe viktigere enn meg selv. Jeg var syv år og stod opp tidlig for å i morgentåken gå morgenturen med dette vesenet jeg ikke ante jeg kunne bli så glad i. Jeg lå ute med henne i regnet så hun ikke skulle føle seg alene. Jeg sang for henne. Jeg klemte henne og jeg snakket med henne. Jeg gråt da jeg dro. Hun var en finsk lapphund og den dag i dag finnes det fortsatt ingen rase i verden som kan ta dens plass i mitt hjerte.

Søsteren min og jeg trivdes på hundeskole. Og selv om det var litt skummelt, var det mest fint. Så året etter kom vi tilbake. Så året etter det igjen. Og etter det igjen. I mange år vendte vi snuten vår tilbake til Oslo Hundeskole, barneleir, Tanja, Gaissa og tradisjonene. Den gangen var det spøkelseskveld på torsdager. Og agillitykonkurranser. Og vi lærte om positiv forsterkning og om blodspor og om å sette andre først. Vi sprang om kapp med hunden, vi fortalte vitser og vi fikk se på ekte lydighetstevlinger. Det var en ny barnegruppe hver eneste gang – men en ting hadde vi tilfelles, på tvers av kjønn, alder og bakgrunn. Vi elsket hund. Så hver eneste gang dro jeg hjem med enda en ny bestevenn. En som elsket hund like høyt som meg.

Nå er jeg blitt voksen. Jeg har fått egne barn og vi har fått egen hund. Men i en eske på loftet ligger diplomene mine. Og permene med spørsmål og svar. Og om noen spør når de bør mate hunden sin for å få den opp eller ned i vekt, så vet jeg det om de spør om positiv forsterkning eller hundens driv, så kan jeg svare. Det er mer enn tyve år siden jeg lærte det, men jeg husker det godt.

Søsteren min er blitt voksen. Og endt opp som utdannet instruktør i Oslo Hundeskole – akkurat slik hun sa en gang for lenge siden, sittende på en stein i skogen med en lånt hund ved siden av seg. Hun ville bli som Tanja.

Er det noe jeg ønsker å gi mine barn, så er det det eventyret jeg selv fikk oppleve. Nå er det blitt større. Finere. Det er flere barn og det er flere voksne. Det er et annet sted. Gaissa er ikke lenger med. Men det er fortsatt samhold. Det er fortsatt noen andre foran en selv. Det er fortsatt relasjon til hund. Det er fortsatt hundeskole. Det er fortsatt magi <3

Line Emilie Gjørtz

Interesseliste utdannelse – Hundetrener og instruktør

Ved å fylle ut dette skjemaet vil du få mail når vi har datoer klare for ny oppstart samt info om utdannelsen. Med oppstart 2 ganger i året er det aldri lenge til neste oppstart.

Har du noen spørsmål til oss ang utdannelsen kan du skrive dette i skjemaet under eller ringe oss på 22 07 67 76.

Ditt navn (obligatorisk)

E-post (obligatorisk)

Hvilken oppstart ønsker du mer informasjon om?

 Januar 2020 September 2020 Januar 2021 August 2021 Ønsker generell info

Har du noen kommentarer eller spørsmål?

Illustrasjonsbilde

Glede med hund – innlegg fra deltaker på instruktørutdannelsen

For seks år siden anskaffet jeg meg min første hund, hvor målet var en hverdagshund. Det som ikke var så bra var at jeg gikk i doodlefella og skaffet en goldendoodle på Finn.no. Det skal sies at jeg hadde utrolig flaks med denne hunden, og den er i dag en kjempefin familiehund. Hunden er trent ut i fra det jeg har lest og hørt og tilegnet meg av kunnskap etter hvert.

For halvannet år siden kjøpte jeg nok en doodle på Finn.no med det samme målet, at det skulle bli en familiehund og en kompis til vår gamle hund. Det jeg da ikke viste var at jeg om halvannet år skulle bli hekta på lydighetstrening og skjønner etter hvert som kunnskapsnivået øker at man har kjøpt «feil» hund.

Ved en ren tilfeldighet ble jeg tipset via en kollega som hadde sett på Facebook, at Oslo Hundeskole ved Geir Marring inviterte til oppstart av valpekurs på Kløfta velhus. Dette var åpent for alle, og det er her min store lidenskap for hund egentlig startet. Altså på Kløfta Velhus.

Her ble jeg tatt i mot av noen fantastiske mennesker med An-Magrit i spissen. Marring holdt et «stand up show» på halvannen time og jeg var frelst. Meldte meg på valpekurs med min fire måneder gamle labradoodle, med oppstart kvelden etter.

På kursplassen på Jessheim ble jeg tatt veldig godt imot av An-Magrit og hennes smittende engasjement. Etter andre kurskveld fikk jeg beskjed om at jeg egentlig hørte hjemme på grunnkurs og hun sendte meg over. Det at hun så jeg hadde trent litt og var raus nok til å sende meg videre, står det stor respekt av.

Vi fant oss godt til rett på Gjermunds gruppe, som er en helt rå hunde- og menneskekjenner. Siden gikk det slag i slag med hverdagslydighet, bronsjemerke og etter hvert konkurranserettet kurs.

Jeg var så heldig og fikk forskjellige instruktører på de forskjellige kursene og fikk se at alle instruktørene hadde den samme røde tråden.

Jeg hadde egentlig ikke sett for meg at jeg skulle bli instruktør da jeg i fjor høst meldte meg på instruktørutdanningen. Dette ble i første omgang gjort for å øke kunnskapen. Dette ble gjort på Oslo Hundeskoles flotte stand på Dogs4all.

Startet i januar med være observatør på kursplass. Kursplassen ble i vinter et sted hvor jeg «vanket» og har vært observatør tre-fire kvelder i uka.  Synes at jeg fikk mye tillit og fikk etter hvert lov til å begynne å ta del i selve kursene med å håndtere hund. Det tror jeg er noe av det kuleste jeg har gjort. Låne en fremmed hund og få til noe med den.

Det som nok har vært avgjørende for meg er at det er et miljø blant instruktørene på Øvre, bygd opp av daglig leder, An-Magrit og Gjermund

Utdannelsen

Er akkurat ferdig med etologihelgen og ca. halvveis i utdanningsløpet. Jeg synes utdannelsen til nå har vært kjempebra og svart til forventningene. Mye skryt til Bjørn Erik som møter alltid like engasjert. Synes også at de andre som har hatt kurshelger har vært helt supre.  Merker motivasjonen øker for hver kurshelg.

Målet

Har nå begynt å grue meg til skriftlig og praktisk eksamen, samtidig med at jeg gleder meg til å ta fatt på modul 2 med drill. Må si jeg gleder meg til at jeg kanskje til vinteren står der med «eget» kurs og er en del av et supert hundemiljø med engasjerte og dyktige mennesker.

Og det viktigste av alt: Jeg koser meg mer med hundene, nå som kunnskapen økerJ.

Mvh Pål Amundsen, deltaker på instruktørutdannelse vår 2019

 

Klikk her for å lese mer om utdannelsen!

Hva vil det si å ha oppdretteravtale hos OHS?

SAMARBEID MELLOM OPPDRETTERE OG OSLO HUNDESKOLE

Oslo Hundeskole er en av Skandinavias største hundeskoler med 14 avdelinger over hele landet og vi utvider stadig.

Vi ønsker å ha et godt samarbeid med seriøse oppdrettere og gjennom et samarbeid får vi kontakt med nye hundeeiere tidlig og valpen kan få en god og riktig start i hverdagen.

  • Som oppdretter kan du bestille valpepakker hos oss som du kan gi videre til dine valpekjøpere. Les mer om valpepakken her.
  • I tillegg til dette får valpekjøpere, medeiere og fôrverter 10 % rabatt på valpe- og grunnkurs i alle Oslo Hundeskoles avdelinger.
  • Valpekjøperne får Oslo Hundeskoles Online Valpekurs til kun 690,-
  • Oppdretter med avtale, får valpe- og grunnkurs gratis med de hundene hun/han har hjemme pr kull. Maks 2 kurs pr år.

Oppdretteravtalen er gratis!

Har du som oppdretter en nettside får du mulighet til å fortelle om samarbeidet på dine nettsider. Ønsker dere dette kan bannere lastes ned fra oppdrettersidene.

Oslo Hundeskole arrangerer minst en gang i året et seminar for oppdrettere.

Som oppdretter vet du betydningen av at valpen får en god og riktig start, og at tidlig dressur er viktig. Vi har utviklet et valpe- og grunnkurs som bygger på positiv opplæring og grenser som er enkle å forstå, både for hund og fører. Kjente etologer og psykologer har vært med på utviklingen av kursene, slik at læringspsykologien og rasenes egenskaper blir ivaretatt.  Ordinærkursene går over 8 ganger, 2 dager i uken. Instruktørene i Oslo Hundeskole har gått vår egen instruktørutdanning og holder god kvalitet på de kursene de holder.

Som seriøs oppdretter av din hunderase er du like klar over som oss, hvor viktig det er at valpen får den start i livet den fortjener. Sammen med deg ønsker vi å bidra med erfaring og kompetanse til nye hundeeiere.

Håper du ønsker å ha et samarbeid med oss og at vi ses ved neste oppdretterseminar!

Hva skal til for å få oppdretteravtale hos Oslo Hundeskole

Kennelnavnet må være registrert hos NKK (Norsk Kennel Klub) og dere må ha fått valper de siste 2 årene, eller ha planlagt kull.

Du bestiller oppdretteravtale ved å sende en mail til marked@oslo-hundeskole.no med info om oppdrette, rase dere har oppdrett for, adresser og annen relevant informasjon. Vi sender deretter ut et velkomstbrev til deg.

Valpepakken fra oppdrettere

  • Informasjon om rabatt og kurs hos Oslo Hundeskole.
    • Alle valpekjøpere får tilgang til en kampanjekode som kan benyttes for å få 10% rabatt på Valpekurs og Grunnkurs hos Oslo Hundeskole.
  • Verdikupong på 50% på vaksine hos veterinærkjeden Dyrenes Venn
  • Heftet: Gratulerer med ny valp
    • Oslo Hundeskole har laget et hefte med info som er nyttig info fra valpekjøper får valpen i hus. Inneholder også en mini treningsdagbok.
  • Treningsdagbok
    • Oppdretter kan bestille treningsdagbøker hvis dere ønsker dette. Disse er laget for å registrere treningen man gjør med hunden.
  • Valpen Cara
    • Er et hefte laget for barn som har hund i familien. Nyttig informasjon laget for at barn lettere skal forstå hva det vil si å ha hund. Her er det også mange morsomme oppgaver til barnet. Oppdretter må selv si fra hvor mange Cara hefter som trengs ifm bestilling av valpepakker.

Vi jobber stadig med å utvikle valpepakken og nye produkter eller innhold kan komme på kort sikt.

Som oppdretter må du selv sende oss en mail og bestille valpepakker. Bestillingen sendes til marked@oslo-hundeskole.no minimum 2 uker før valpene skal leveres til valpekjøper. Vi trenger da følgende info:

  • Antall valpekjøpere
  • Hvor mange valpekjøpere som har barn
  • Hvor mange treningsdagbøker dere ønsker
  • Navn og adressevi skal sende pakken til
  • Første dato for overlevering av valpene